I august har det vært flere bekymrede meldinger i Jerusalem Post om iranske atomvåpen og rakett-systemer som har Israel innen rekkevidde.
Iran har gjort forsøk med sine raketter (Shibab-3), som kan nå Israel utskutt fra iransk område. I tillegg har Iran utstyrt Hizbollah i Libanon med tusener av raketter.
Men truslene om raketter med sprenglegemer, eller til og med giftgass, blekner i forhold til trusselen om atomvåpen. Mesteparten av Israels befolkning er konsentrert på et ganske lite område. Israel er derfor enda mer sårbart for angrep med atomvåpen enn mange andre land. Slike våpen i hendene på et så ustabilt regime som det iranske, burde skremme langt flere enn israelerne.
Iranerne har tidligere gått med på å stanse byggingen av atom-sentrifuger. 2. august kom meldingen om at de vil gjenoppta byggingen. Sentrifugene kan brukes til å anrike uran. Da kan uranen også brukes i atomvåpen. Den iranske utenriksministeren, Kamal Kharrazi, sier at Iran fortsatt ikke har begynt å anrike uran.
Bakgrunnen for at Iran gjenopptar byggingen, skal være at Storbritannia, Tyskland og Frankrike ikke har sørget for at den internasjonale atomenergikommisjonen slutter å interessere seg for hva som skjer i Iran.
De iranske lederne sier at de bare skal bruke atomenergi til energiproduksjon. Men mange har litt vanskelig for å tro på at et oljeland som Iran har behov for å bruke store beløp på atomenergi når landet har så rikelig med andre energiformer – og trenger pengene så sårt til utdanning, helsestell og sosiale tiltak.
Under samtaler mellom iranere og europeiske diplomater i Paris nå i august, ble europeerne sjokkert over iranernes krav: De vil ha avansert atomteknologi, også slik teknologi som kan brukes til atomvåpen. Dessuten vil de ha konvensjonelle våpen, og en sikkerhetsgaranti mot atomangrep fra Israel.
Iranere skal ha sagt til britiske, franske og tyske tjenestemenn at de kan lage atomvåpen innen 3 år etter at de har begynt å anrike uran til et nivå som kan brukes i atomvåpen. Og dette siste kan skje innen ett år. Så ifølge dette vil altså prestestyret kunne ha atomvåpen innen fire år. Men det kan jo tenkes at dette er «røyklegging», og at det i virkeligheten kan gå enda raskere.
Israel har ikke gått så kraftig ut offentlig mot Irans atomplaner. Formannen i forsvarskomiteen i Knesset, Yuval Steinitz fra Likud, sier at dette er et globalt problem. Et Iran med atomvåpen vil være en trussel ikke bare mot Israel, men mot hele verden. – Det er kjent at Irans arabiske naboland frykter iranske atomvåpen sterkt.
Det har vært spekulert om israelerne vil gjøre det samme som de gjorde i 1981 mot Irak. Da ødela de en irakisk atomreaktor. Det var franskmennene som hjalp Irak til å atomteknologi, og det regnes som temmelig sikkert at Saddam Hussein ville ha fått atomvåpen hvis ikke Israel hadde slått til – til allmenn fordømmelse fra Norge, USA og verden for øvrig. Spørsmålet er da om Israel vil gjøre noe lignende mot Iran nå.
Iran har nylig truet med å angripe Israels atomanlegg i Dimona i Negev. Israelerne sier at dersom iranerne skulle forsøke seg, «vet vi hvordan vi skal forsvare oss».
En representant for det amerikanske utenriksdepartementet sier at dersom diplomatiske tiltak ikke nytter overfor Iran, kan det komme på tale å foreslå en internasjonal isolering av Iran eller å stanse skip som har med seg atomteknologi.
