I USA er det begeistring over at libanesere protesterer og at palestinere og irakere holder valg, og det er små hint av reformer fra Hosni Mubarak i Egypt. Noen sammenlikner det med kommunismens fall.
Men de fleste gammeldagse eneherskerne i den arabiske verden har lenge vært amerikanske klienter. Vi skal alle hilse velkommen at arabere kan stemme. Men vi skal ikke lukke øynene for hva de vil stemme på.
Libaneserne
«Gaten» i Beirut er sterkt anti-amerikansk når shia-muslimene og ikke kristne, sunnier eller drusere har mikrofonen. Hizbollah er tross alt det største enkelt-partiet i det libanesiske parlamentet. Det representerer mesteparten av shia-samfunnet som igjen utgjør halvparten av Libanons befolkning. Det er viktig for dem å forhindre at Pax Syriana (den syriske freden) blir erstattet med Pax Americana.
Irakerne
Mange stemte i Irak, og var glad for anledningen til det. Men den kandidaten USA støttet, Iyad Allawi, fikk bare 14 % av plassene i Nasjonalforsamlingen. 27 % gikk til kurdiske partier som på mange måter støtter amerikanske tanker, men de ønsker ikke å tilhøre Irak i det hele tatt. Et flertall på 53 % gikk til shia-muslimene som har historiske bånd til Iran, og som åpent går imot at amerikanerne skal være i deres land og ha innflytelse der. Disse tallene var av dem som stemte. 42 % valgte å holde seg borte fra valget.
Palestinerne
Mahmoud Abbas (også kalt Abu Mazen) ble valgt med like stor støtte fra en del terror-grupper som fra folk som deler hans negative syn på intifadaen.
I juli skal det være valg til den lovgivende forsamlingen. Det er ganske sannsynlig at Abbas da vil stå overfor et forsamling hvor grupper som Hamas og militante deler av Fatah har flertall.
Fjernere fra USA
Det er ren ønsketenkning at demokrati i arabiske land vil føre til et arabisk lederskap som er mer på linje med amerikansk utenrikspolitikk. Det meste tyder på at frie valg vil føre til regjeringer som står USA fjernere enn dagens eneherskere gjør.
Grunnen til at de nåværende regimene nøler med å støtte USAs politikk, er at deres egne borgere er uforsonlige fiender av denne politikken.
Hvis Egypt skulle bli et ekte demokrati, ville den største utfordreren for Hosni Mubarak ikke være en eller annen liberal gruppe. Det ville være det forbudte Muslimske brorskapet. Noe tilsvarende gjelder trolig for Syria også. Det er fordi USA har støttet herskere som står fjernt fra slike retninger at befolkningen nå forlanger demokrati.
Bush-doktrinen vil svekke terroristene ved å skape ekte demokratier i den arabiske verden. Det kan virke godt hvis det gir islamister og andre radikale grupper en fredelig kanal til å utfordre sine regimer. Det er mye bedre å ha Hamas, Hizbollah, Det muslimske brorskapet og lignende grupper med i valgt politikk enn å ha dem som et mytisk symbol på folkets frustrasjon uten at de behøver å ta ansvar for sine handlinger.
Men det som er blitt sagt i USA i den senere tid, tyder på at mange foretrekker å lukke øynene for hva demokrati i den arabiske verden kan ventes å innebære.
Relatert artikkel:
En annen type Islam?
