Palestinere som jobber i selskapene som FN har plassert på en svarteliste, fordi de anklages for å operere i israelske bosetninger på Vestbredden, har ofte ledende stillinger og tjener opp til tre ganger så mye som i bedrifter i de palestinske selvstyreområdene. En potensiell boikott kan føre til at de mister disse godt betalte jobbene, skriver Ben Dror Yemini i avisen Yedioth Ahronot.
Som MIFF skrev torsdag publiserte FNs menneskerettighetskontor (OHCHR) onsdag 12. februar en liste på over 100 bedrifter som anklages for å operere i israelske bosetninger på Vestbredden. De fleste av de 112 selskapene på listen er israelske, som alle av landets store banker, men det er også store internasjonale selskaper som Airbnb, Motorola og Trip Advisor på listen.
Listen får ingen juridisk betydning og ingen direkte konsekvenser for de navngitte selskapene, men målet er å skremme israelske og internasjonale bedrifter fra å operere på Vestbredden. Det kan koste arbeidsplasser.
Det fremste eksemplet på dette er SodaStream, som blant annet på grunn av internasjonalt boikott-press, flyttet sin fabrikk fra Vestbredden til nær Rahat i Sør-Israel, skriver Yemini. Flere hundre palestinere mistet jobben.
De over 100 bedriftene som har havnet på FNs svarteliste kan havne i en lignende situasjon, hvor de utsettes for internasjonalt press og boikott.
BDS-bevegelsen, boikott, desinvestering og sanksjoner mot Israel, har allerede begynte å sverte bedriftene på FNs liste og oppfordret til boikott.
«Industriområdene på Vestbredden ansetter nærmere 20.000 palestinske arbeidere. Det er ingen som blir utnyttet eller misbrukt», skriver Yemini om de mange tusen palestinerne som jobber i bedriftene som er svartelistet.
Sannheten er at mange av palestinerne som jobber i bedriftene som FN nå har svartelistet har gode lønninger og viktige posisjoner. De aller færreste av dem ønsker å bytte ut sin israelske arbeidsgiver med en palestinsk. Boikott av bedriftene på FNs svarteliste kan ramme tusenvis av palestinske jobber.
Den israelske supermarked-kjeden Rami Levi er svartelistet. Bedriften er kjent for fredelig sameksistens mellom palestinske og israelske kollegaer. Ikke bare er dette et viktig bidrag til å bygge broer mellom folk, men de gode lønningene er også et viktig bidrag til den palestinske økonomien.
Inntekten til palestinere på israelske arbeidsplasser på Vestbredden er en viktig del av den palestinske økonomien og forsvinner disse pengene vil det ha alvorlige konsekvenser for den palestinske økonomien, skriver Yemini.
BDS-bevegelsen så på flyttingen av SodaStream-fabrikken som en stor seier, til tross for at det kostet hundrevis av palestinere arbeidsplassen.
Selskapene på svartelisten kan oppleve at det får konsekvenser, men det er først og fremst deres palestinske ansatte som vil måtte betale prisen.
«Hvis og når det blir en slutt på den israelsk-palestinske konflikt, så vil industriområder med israelske bedrifter på Vestbredden være helt nødvendig for å sikre nok arbeidsplasser», argumenterer Yemini i kommentaren sin.
For BDS-bevegelsen var FNs svarteliste en seier, men ikke for palestinerne.
«Man kan si BDS oppnådde en seier, men den symbolske seieren vil komme med en pris – og den er det de palestinske arbeiderne som må betale».
