Den anti-israelske BDS-bevegelsen (boikott, desinvestering og sanksjoner) jobber for at den amerikanske storbyen New York skal trekke alle sine investeringer i selskaper som er involvert i Israel.
Det kan koste byens skattebetalere dyrt.
For en ny rapport fra organisasjonen Anti-Defamation League (ADL) og deres samarbeidspartner JLens viser hva prislappen blir dersom de anti-israelske aktivistene får viljen sin: Over 37 milliarder dollar – tilsvarende godt over 400 milliarder norske kroner – i tapte inntekter over de neste ti årene.
New Yorks borgermester Zohran Mamdani har tidligere vist støtte til BDS-bevegelsen, men det spørs om han er villig til å betale den enorme prisen.
Rammer gigantiske amerikanske selskaper
For å forstå hvorfor tapene blir så enorme, må man se på hvilke selskaper BDS-bevegelsen faktisk ønsker å boikotte. Det dreier seg ikke bare om små, israelske oppstartsbedrifter, men om store, amerikanske teknologigiganter som gjør forretninger i Israel – deriblant Alphabet (Google), Amazon og Microsoft.
Analytikerne har sammenlignet to hypotetiske porteføljer over en tiårsperiode: Én normal, bredt sammensatt portefølje, og én portefølje hvor 47 store amerikanske selskaper er utelukket fordi de har bånd til Israel.
Resultatet er nedslående lesing for boikott-tilhengerne: Den Israel-boikottende porteføljen underpresterte med hele to prosentpoeng årlig. Når dette akkumuleres over tid, blir summene astronomiske.
Lærere og politifolk må ta regningen
New Yorks pensjonsfond forvalter samlet over 3000 milliarder kroner og er det fjerde største offentlige pensjonssystemet i USA. Dersom fondene gir etter for BDS-presset i perioden 2025 til 2035, viser rapporten følgende potensielle tap for de ulike yrkesgruppene:
- Lærernes pensjonsfond: 165 milliarder kroner i tap.
- De kommunale ansattes fond: 120 milliarder kroner i tap.
- Politiets pensjonsfond: 78 milliarder kroner i tap.
- Brannvesenets pensjonsfond: 33 milliarder kroner i tap.
- Utdanningssektorens fond: 15 milliarder kroner i tap.
– Denne analysen understreker de potensielt alvorlige økonomiske konsekvensene av å bruke BDS-strategier på byens pensjonsfond, sier Jonathan Greenblatt, leder i ADL.
Han legger til at en slik politikk ikke bare er økonomisk uansvarlig, men at den også bidrar til å skape et klima der jødiske New Yorkere blir marginalisert.
Fra universitetene til bystyresalene
Dette er ikke første gang de økonomiske realitetene ved Israel-boikott avsløres. En lignende rapport fra JLens i 2024 viste at dersom de 100 største amerikanske universitetene hadde innført BDS-boikott, ville det kostet studiefondene over 360 milliarder kroner i tapte gevinster.
Ari Hoffnung, leder i JLens og tidligere viserevisor i New York, påpeker at anti-israelske aktivister har flyttet kampen inn i bystyresalene etter hvert som universitetene har blitt mindre gjestmilde overfor den aggressive aktivismen.
– Men det økonomiske regnestykket endrer seg ikke selv om man bytter arena, sier Hoffnung. – Enten målet er et universitet eller et offentlig pensjonsfond, vil de økonomiske konsekvensene være reelle. Og regningen lander på menneskene disse institusjonene skal tjene: studenter, lærere, politifolk og brannmenn.
Metodikken bak rapporten har blitt kvalitetssikret av ledende juridiske og finansielle eksperter, inkludert Joshua Mitts, professor i jus ved Columbia University. Han bekrefter at beregningene følger standard finansiell praksis for å evaluere effekten av å utelukke selskaper fra aksjemarkedet.
Også i Norge er det politiske partier som ønsker å selge seg ut av de samme selskapene. En slik boikott har finansminister Jens Stoltenberg blankt avvist.
