Bli en aktiv Israel-venn nå!

Kom til Nordic Israel Congress 10.-12. mai for å høre svært aktuelle foredrag. Vær rask med påmelding, begrenset antall plasser.

Jødenes historie i Wien

Mange jøder mener at østerrikerne tradisjonelt har vært de verste jødehaterne gjennom historien. (Det var neppe noen tilfeldighet at Adolf Hitler egentlig var østerriker.) Andre mener at polakkene har vært enda verre.

Uansett: På 1990-tallet bestemte myndighetene i Wien å opprette et minnesmerke over de jødiske ofrene for nazismen på Judenplatz, området hvor det hadde vært flest jøder i middelalderens Wien.

Det ble bestemt at før minnesmerket kunne bygges, måtte det foretas utgravinger under området for å finne de spor som måtte være etter jødisk og annet liv gjennom historien.
Man fant rester etter trebrakker hvor romerske soldater bodde den gangen dagens Wien ble kalt Vindobona. Det eldste vitnesbyrdet om jødisk liv i byen, en enkel synagoge, er datert til året 1236 ut fra et myntfunn. Noen år senere ble synagogen utvidet. Omkring 1350 ble den igjen gjort større og – ifølge beskrivelser fra den gang og det man kan ane ut fra funnene – meget vakker.

Jødene fordrevet
I 1421 ble jødene fordrevet fra Wien. De fikk valget mellom å omvende seg til kristendommen, bli drept eller flykte fra landet. Synagogen ble ødelagt, det har også funnene i vår tid bekreftet. Mange av de jødene som ikke kom seg vekk på egenhånd, ble plassert i båter uten ror og sendt nedover Donau. Noen av dem kom seg i land i Ungarn og overlevde der. De siste jødene ble brent på bålet.

Vi kjenner ganske godt til hva som skjedde. For jøder beskrev det grundig i et dokument på hebraisk. Det kunne jøder fra hele verden lese.

Hvorfor ble jødene jaget?
Når jøder ble jaget, ble det gitt offisielle grunner. Den offisielle grunnen i Wien var først og fremst den latterlige påstanden at jøder hadde tatt en hosti – nattverdbrød som etter katolsk tro er forvandlet til å bli Jesu legeme – og vanhelliget den. «Kristusmorderne» var altså på ferde igjen.

Den virkelige grunnen var ofte at innflytelsesrike folk skyldte mye penger til jødiske pengeutlånere. En annen grunn kunne være at de mange lutfattige jødene (det var som regel de aller fleste) var regnet som en belastning for byen.

I Wien forsøkte herskeren, hertug Albrecht V, å forhindre at jødene ble fordrevet. Men den katolske kirken, med paven i spissen, var innstilt på at det måtte skje. Da anklagen om hostien kom, hadde hertugen ikke noe valg.

Utestengt i 200 år
Først i 1624 fikk jøder komme tilbake til Wien. Og da ikke hele byen, bare i forstaden Leopoldstadt. I 1670 var det ca. 500 jødiske familier der. Først ca. 400 år etter fordrivelsen, i 1824, ble en ny synagoge bygd i hovedbyen. Den katolske kirken forlangt at den ikke skulle være synlig fra hovedveien, men bygges bak en fasade av boliger. Derfor ble den spart i første omgang under Krystallnatten i november 1938. Men nazistene plyndret den senere.

Denne synagogen er fremdeles i bruk. Men det er enighet om at den ikke er så vakker som den synagogen som ble ødelagt i 1421. Restene av denne synagogen, og diverse funn fra jødisk liv, kan man i dag finne i en underjordisk avdeling av det jødiske museet på Judenplatz.

Andre fordrivelser
Det er forholdsvis kjent at jødene ble fordrevet fra Spania i 1492 og fra Portugal noen få år etter. Ediktet som fordrev dem ble ikke opphevet før i 1968. Men hundre år før, fra 1868, fikk jøder likevel lov til å betre spansk jord. Antallet jøder i Spania var ganske lavt. Men i de senere år er ganske mange jøder kommet til Spania fra Nord-Afrika og Argentina, så nå er det ca. 50.000 jøder i Spania.

I 1290 ble jødene fordrevet fra England. De fikk komme tilbake, uoffisielt, først fra 1656. Først i 1858 kunne en jøde bli medlem av Parlamentet (før det hadde man måttet avlegge ed på «troen til en sann kristen»).

Og i vårt eget land, Norge, fikk jødene først adgang i 1851, etter at grunnloven av 1814 i klartekst stengte dem ute.

Jødene ble ofte fordrevet fra byer og mindre distrikter, f. eks. i 1182 fra Paris og i 1348 fra Strasbourg. Men da fikk de ofte komme tilbake etter noen få år.

Eget land
Problemet for jødene opp gjennom århundrene var at de ikke hadde noe eget land, noe land de hørte til i. Det er en av grunnene til at Israel er så viktig: Nå har jødene et sted å flykte til, et sted hvor de hører til.

Kilde: En artikkel av Stephen Gabriel Rosenberg på jpost.com (Jerusalem Post) 21. august 2008. Rosenberg er forskningsstipendiat ved W.F. Albright Institute of Archeological Research i Jerusalem. Opplysningene fra andre steder enn Wien er supplert fra Wikipedia og andre nettsteder.

 


Kan du hjelpe på én eller flere måter?

  1. Bli medlem (fyll ut skjemaet under)
  2. Gi en gave til MIFFs informasjonsarbeid for Israel.
  3. Bestill MIFFs bøker – passer veldig godt som gave både til Israel-venner og folk som er kritiske til Israel.
  4. Bestill flyers med israelernes beste argumenter til utdeling.

Denne artikkelen kan du lese gratis på grunn av over 13.000 MIFF-medlemmer og andre frivillige givere. Men vi trenger støtte fra mange flere nå!

Gi gave her eller Vipps 39881

Bli medlem ved å fylle ut skjemaet under og trykk «send»!

Gi en gave til MIFFs arbeid for Israels sak

Med noen få klikk kan du gi med mobilen din.

0

Your Cart