Etter terrorangrepet i Jerusalem søndag, som kostet fire mennesker livet og såret 17, ble det kjente landemerket Brandenburger Tor i Berlin lyssatt med fargene og symbolet til det israelske flagget. Et slikt uttrykk for solidaritet har vært vanlig når andre land har vært utsatt for terrorangrep, men at solidariteten nå rettes mot Israel er noe helt nytt, skriver Ben-Dror Yemini, journalist og kommentator i den israelske avisen Yedioth Aharonoth.

Fram til nå har de fleste i den vestlige opinionen sett på Israel som årsaken til terror. Det er den vanlige forklaringen i avisenes lederartikler, eller fra kjente personligheter som USAs tidligere president Jimmy Carter og den svenske utenriksministeren Margot Wallström.
Også her i Norge har sterke politiske personligheter lagt skylden ensidig på Israel. Det israelske flagget lyssatt på et av de viktigste symbolene i Tyskland endrer dette bildet, mener Yemini.
«Er dette også en endring i synet på Israel? Muligens. Fordi i løpet av de siste årene har Europa gjennomgått en forandring. For mindre et tiår siden ble Israel sett på, både i kommentarer og i folkeopinionen, som en av de største truslene mot verdensfreden. Det var en falsk forståelse, et produkt av en suksessfull og giftig propaganda», skriver den kjente kommentatoren.
Nå blir europeiske land rammet av terror, selv om de ikke er involvert i noen okkupasjon. Det gjør at holdningene endres. De siste årene har Brussel, Paris, Nice og Berlin slått følge med Madrid og London i den triste listen over land som er utsatt for islamistisk terror. Yemini mener europeerne nå begynner å frykte radikale muslimer.
«De innser fortsatt ikke at okkupasjon ikke er årsaken til terror i Israel, men de begynner så smått å forstå.»

At hyllesten til ofrene i Israel skjer akkurat på Brandenburger Tor, gjør det ekstra spesielt. Det er et symbol på både krig og fred. Blant annet ble stedet brukt som et viktig symbol av de nazistiske styresmaktene. Turistene strømmer til dette landemerket midt i hjertet av byen.
«I løpet av det siste tiår er Berlin blitt en kosmopolitisk by. En by med en atmosfære av fred og fordragelighet. Men som andre store byer i Europa har også Berlin fått en ghetto av muslimer, med moskeer som nører opp om radikalisering. Her blir ungdom, andre- og tredjegenerasjons innvandrere, påvirket av ren antisemittisme og motstand mot vestlige verdier», skriver Yemeni.
Han viser til at tyske utdanningsinstitusjoner lider av en trang til å være anti-israelske, noe som understreker forskjellen mellom den akademiske eliten og den politiske ledelsen i landet, som har en mye mer positiv holdning til Israel.
«Uansett må vi være takknemlig for den symbolske handlingen med Israels flagg på Brandenburger Tor. Dette er et lite steg i retning av en endret holdning, og et viktig budskap om solidaritet».