Andrew Whitley, leder for UNRWA-kontoret i New York, sa det som det er i en tale til Nasjonalrådet for amerikansk-arabiske forhold i Washington 22. oktober: ”Vi forstår, som jeg tror de fleste gjør, selv om det ikke er noe vi sier offentlig, at det er usannsynlig at retten til å vende tilbake til Israels territorium blir realisert i noen betydningsfull eller meningsfull utstrekning.”
Whitleys uttalelse brøt et strengt tabu i UNRWA, FN-organet som tar hånd om de palestinske flyktningene fra 1948 og alle deres etterkommere. Palestinerne skal aldri bli fortalt at de ikke kan flytte tilbake til sine forfedres eiendommer i landområdet som nå er Israel. Palestinerne må for all del bli bevart som ”flyktninger”, også i de neste tre, fire generasjoner, slik at UNRWA kan fortsette å bestå og budsjettet vokse fra over 7 milliarder kroner årlig. (Palestinerne er den eneste flyktninggruppe i verden hvor status som flyktninger går i arv gjennom generasjoner.)
UNRWAs reaksjon var rask og tydelig. ”UNRWA distanserer seg på alle måter fra uttalelsene,” heter det i en pressemelding. Whitley ble også tvunget til å komme med en offentlig unnskyldning. Fra nyåret er han ikke lenger direktør, opplyser UNRWA-toppen Filippo Grandi. Det er uklart om avgangen er direkte knyttet til uttalelsene i Washington.
Kunne vært løst for lenge siden – i 1952
Det er ikke første gang UNRWA gir munnkurv til sine egne fornuftige stemmer. I 1952 var den britiske generalløytnant Sir Alexander Galloway direktør for UNRWA-kontoret i Jordan. I forbindelse med et besøk av amerikanske kirkeledere, kom han med en klar uttalelse:
”Det er helt klart at de arabiske nasjoner ikke ønsker å løse det arabiske flyktningproblem. De ønsker å bevare det som et åpent sår, en hån mot FN og et våpen mot Israel. Arabiske ledere bryr seg null om flyktningene lever eller dør.”
Kun fire år etter at flyktningproblemet oppstod, på grunn av arabernes krig i motstand mot Israels opprettelse, mente Galloway at problemet kunne vært løst ”for lenge siden”.
”Gi hver arabisk nasjon hvor flyktningene måtte befinne seg en avtalt sum penger for deres pleie og ny bosetning, og la dem ta ansvar for saken. Dersom FN hadde gjort dette like etter konflikten – og forklart til de arabiske stater, ”Vi er lei for det som skjedde, men her er en sum penger slik at dere kan ta hånd om flyktningene” – kunne problemet vært løst for lenge siden,” sa Galloway ifølge historikerne Alexander H. Joffe og Asaf Romirowsky. Han sa det i 1952. 58 år senere er problemet fortsatt uløst.
For sin ærlige mening fikk Galloway sparken, etter krav fra jordanske myndigheter.
