Fredag 31. oktober hadde professor Nils. A Butenschøn en bokanmeldelse av boken 1948 i Dag og Tid. Boken er utgitt av Dreyer Forlag i samarbeid med Med Israel for fred.
Butenschøn er «skaka» (rystet) over at Benny Morris mener at det var nødvendig i 1948, og kanskje kan bli igjen, å gjøre det som var nødvendig for å sikre at det finnes en liten stat som har jødisk flertall.
Butenschøn og en rekke andre anti-israelere har vært «rystet» lenge. Det har gitt seg uttrykk i en rekke bøker og en lang rekke debattinnlegg, foredrag, innslag på radio og TV osv. om hvor galt det var at Israel ble opprettet og at noen palestinere flyktet.
Vurdert etter hva man har observert av uttrykk for «rystelse» angående andre saker fra disse folkene, tror jeg at vi kan lage ei lita liste over saker de ikke er særlig rystet over.
a) At 4-500.000 finner måtte flykte under 2. verdenskrig og ikke har kunnet vende tilbake til sine hjem i Karelen,
b) at 14-18 millioner etniske tyskere måtte flykte fra Øst-Europa (mange etter at 2. verdenskrig var godt og vel over, med full støtte fra vestmaktene), hundretusener døde i forbindelse med flukten,
c) at millioner av ukrainere og polakker måtte flykte etter 2. verdenskrig,
d) at 10-15 millioner hinduer og muslimer måtte flykte fordi de bodde i «feil» land religiøst sett da India ble delt (og hundretusener ble drept),
e) at millioner måtte flykte i det tidligere Jugoslavia for å komme til områder hvor det etnisk-religiøse flertallet godtok dem, med hundretusener av drepte.
f) Det er heller ingenting som tyder på at Butenschøn og noen av de andre anti-israelerne blir særlig rystet over den storstilte etniske rensningen som har skjedd og skjer for våre øyne, for eksempel i Irak. Millioner av shia-muslimer som bodde i blandede områder, er jaget på brutalt vis til «sine» etniske områder i sør. Tilsvarende er sunnier jaget til «sine» områder i midten, og kurderne til «sine» områder i nord. Titusener, kanskje hundretusener, er drept i prosessen. Tilsvarende prosesser er i gang i Syria, Libya og (såvidt jeg har forstått) Jemen. Odd Karsten Tveit og andre venter at noe lignende skal skje i Saudi-Arabia og flere land, uten at de visst er noe særlig «rystet» av det.
g) Svært få blir rystet av de kristnes situasjon i den arabiske verden akkurat nå. Antallet kristne i Irak er gått ned fra 1,6 millioner til 2-300.000 siden 2003, og er fremdeles raskt minkende. Kristne blir i beste fall diskriminert og utsatt for vold som i Egypt, og mange steder direkte fordrevet.
h) Aller minst blir Butenschøn og andre rystet over at så godt som alle jøder er fordrevet fra de arabiske land, det er veldig sjelden og lite omtalt. Av ca. en million jøder er det nå færre enn 10.000 igjen. De fleste av dem er dradd til Israel. Det har flyktet flere jøder fra arabiske land enn arabere (palestinere) fra Israel. Og med økende jødehat i Europa etter som vår verdensdel blir mer og mer muslimsk, ser mange av jødene som flyktet til Frankrike og andre land nå i stadig mindre grad noen framtid her for sine barn, og flytter til Israel.
i) Man er selvsagt heller ikke rystet av at palestinernes religiøse leder under 2. verdenskrig oppholdt seg hos Hitler og oppmuntret ham til «den endelige løsningen på jødespørsmålet». Man er ikke rystet over at jødene i det som ble Israel ble truet av arabiske talsmenn i 1947-48 (for eksempel i FN) med å bli utryddet.
j) Og man er absolutt ikke «rystet» over at Hamas har i sitt charter (artikkel 7) et sitat av profeten Muhammed om at det kommer en dag da alle verdens jøder skal drepes. Man er selvsagt heller ikke «rystet» over at dette jevnlig forkynnes i moskeer, også under TV-sendte gudstjenester.
Jødene utgjorde tradisjonelt grovt regnet 2 % av befolkningen i «det arabiske hjemland». Israel utgjør snaut 0,2 % av arealet i dette området. Israel er litt mindre enn Nord-Trøndelag fylke. Jødene har derfor heller fått for lite enn for mye land. Når jødene ikke kan leve i fred, frihet og verdighet i den arabiske verden, er det meget rimelig at de har sikret seg et slik lite område hvor de kan være i flertall og styre eg selv.
Den store feilen i Midtøsten er ikke at jødene har sikret seg en liten stat hvor de kan være i flertall og være frie. Den store feilen er at kristne og andre minoriteter ikke har fått en slik stat de også.
Det foregår, som nevnt, en blodig etnisk rensning i en rekke arabiske land, og en rekke andre land står sannsynligvis for tur i så måte. Løsningen som ble fulgt da Israel ble opprettet som en stat med jødisk flertall, var god og kostet langt færre liv enn det vi ser ellers i den arabiske verden. Dersom denne løsningen blir gjort til modell, kan mange liv bli spart og regionen kan bli langt mer stabil enn det nå ligger an til.
