Etter den siste Gaza-krigen mellom Israel og Hamas i mai har det vært opprettet en rekke underskriftskampanjer, opprop og resolusjoner mot Israel. Ikke bare på internasjonalt nivå, men også på lokalt nivå i Europa og USA. Det får jusprofessor Alan Dershowitz til å reagere. I et innlegg hos Gatestone Institute tar han et oppgjør med ensidig fordømmelse av Israel.
La det ikke være noen tvil: Den siste rekken med ensidige resolusjoner som bare peker ut Israel til fordømmelse er motivert av hat mot Israel, nettopp fordi det er det jødiske folks nasjonalstat, skriver den kjente jusprofessoren.
Hyklerne som fremmer resolusjonene og de nyttige idiotene som signerer dem kan umulig være motivert av universelle menneskerettigheter. Hvis de var det, så ville de fokusert på nasjoner med virkelig forferdelige brudd på menneskerettighetene, som Iran, som henger homofile, Kina, som fengsler muslimske dissidenter, Saudi-Arabia, som undertrykker kvinner, Russland, som dreper dissidenter, Syria, som gasser sitt eget folk i tillegg til palestinerne og andre nasjoner som ikke står overfor eksterne trusler.
Israel derimot står overfor eksistensielle trusler og handler i selvforsvar, skriver Dershowitz. Israel gjør mer for å beskytte sivile enn noe annet land som er utsatt for sammenlignbare trusler. Likevel er dette det eneste landet som det fremmes resolusjoner mot av fagforeninger, universiteter, studentorganisasjoner og andre grupper som virker mer fokusert på Israel enn deres eget oppdrag om å forbedre livene til deres medlemmer.
Jeg snakker ikke her om kritikk av israelsk politikk, jeg støtter slik kritikk, slik jeg støtter kritikk av amerikansk politikk. Men det er en betydelig forskjell i tone, innhold, grovhet og – hykleri – mellom legitim kritikk og den demoniseringen som disse resolusjonene retter mot det jødiske folks nasjonalstat, skriver Dershowitz, som er ekspert i internasjonal rett.
Som Thomas L. Friedman, en hyppig kritiker av israelsk politikk, skrev:
«Å kritisere Israel er ikke antisemittisk og å påstå det er avskyelig. Men å bare peke ut Israel for fordømmelse og internasjonale sanksjoner helt ut av proporsjon i forhold til noen andre parter i Midtøsten er antisemittisk og det vil være uærlig å ikke erkjenne det.»
Så la oss kalle en hykler for en hykler og en antisemitt for en antisemitt. La det ikke være noen tvil. Jeg utfordrer alle som har organisert disse ensidige resolusjonene til å rettferdiggjøre «Hvorfor Israel?», skriver Dershowitz.
Det faktum at USA støtter Israel økonomisk forklarer ikke hatet. USA gir betydelige midler til Jordan, Egypt og nå også palestinske myndigheter. Dessuten gir Israel tilbake like mye som de får til USAs nasjonale sikkerhet. Hvis USA plutselig kuttet all støtten til Israel, så ville ikke fordømmelsen av Israel opphørt, hatet ville ikke forsvunnet og hykleriet vil ikke tatt slutt.
Den ensidige fordømmelsen kan heller ikke være på grunn av støtten til palestinerne som et folk. De som står bak disse oppropene mot Israel og de som har signert dem har vært helt stille om de 4000 palestinerne som nylig har blitt drept av Syria. De ga heller ingen lyd fra seg da Jordan drepte tusenvis av palestinere eller da Hamas drepte medlemmer av de palestinske myndighetene i forbindelse med kuppet på Gazastripen. Det viser at dette ikke handler om palestinerne, men om jødene. Det handler om hat mot jødene og deres stat, skriver jusprofessoren.
Noen av dem som har signert oppropene mot Israel er selv jøder, men det unnskylder ikke deres selvhatende hykleri. Selv om man kan argumentere med at jøder har en spesiell forpliktelse til å være kritisk til sin egen stat, så vil det ikke rettferdiggjøre hykleriet fra så mange ikke-jøder, i både USA og i Europa, skriver Dershowitz før han avslutter:
Derfor må vi slutte å late som om disse hatefulle, ensidige og usanne oppropene er noe annet enn hva de faktisk er: Antisemittisk hykleri, enkelt og greit. Historien vil dømme disse hyklerne hardt. Det burde også alle anstendige mennesker i dag gjøre.
