USAs president Donald Trump overrasket en hel verden da han tirsdag kveld sa at USA ønsket å ta over Gazastripen. Uttalelsen kom på en pressekonferanse med Israels statsminister Benjamin Netanyahu i Det hvite hus. Netanyahu er den første utenlandske lederen til å møte Trump etter innsettelsen.
– Gazastripen har vært et symbol på død og ødeleggelse i så mange tiår, og så elendig for folkene i nærheten og for dem som bor der. Området har vært ulykkelig i så lang tid. Å være nær Gaza har bare ikke vært godt. Det bør ikke gjenoppbygges og bosettes av de samme folkene som har stått der og kjempet for det og levd der og død der og hatt en elendig eksistens, sa Trump.
Dette var ikke uttalelser som bare glapp ut av Trump. Dette var forberedt i forkant av pressekonferansen med Netanyahu. Trump sa han ønsket å flytte ut palestinerne, rydde Gaza for ruiner og våpen og gjenoppbygge området.
Selv om Trump ofte kommer med til dels oppsiktsvekkende uttalelser som en taktikk for å gjennomslag for andre saker, så virker Trump oppriktig i det han sier, skriver Lazar Berman, kommentator i den israelske avisen Times of Israel.
I forkant av pressekonferansen sa Trump i det ovale rom at han ønsker at palestinerne skal forlate Gazastripen og at de ideelt sett ikke kommer tilbake.
Selv Netanyahu virket overrasket over uttalelsene til Trump og fremstod usikker på hvordan han skulle reagere på den oppsiktsvekkende planen.
– Jeg tror det er verdt å lytte til dette. Vi snakker om det. Han utforsker det med sine folk, med sin stab. Jeg tror det er noe som kunne endret historien og det er virkelig verdt å utforske det, sa Netanyahu under pressekonferansen.

Men Lazar mener planen ikke er gjennomførbar. De færreste innbyggerne på Gazastripen, som har overlevd 15 måneder med krig, drar frivillig. Lazar ser ikke for seg at USA sender soldater for å presse palestinere ut av området.
«Trump har ønsket at blant annet Egypt og Jordan skal ta imot palestinerne fra Gazastripen. Dette kommer de aldri til å gå med på. Trump håper at deres avhengighet av amerikansk bistand og militær støtte gir ham nok innflytelse til å få dem med på planene, men forslaget krysser deres røde linjer», skriver han.
Flertallet av innbyggerne i Det hashemittiske kongedømmet Jordan er allerede palestinere. Hvis de skulle ta imot flere hundretusen palestinere til, så frykter det hashemittiske regimet at det vil kunne destabilisere hele landet.
«Situasjonen i Jordan er allerede svært ustabil og regimet i landet beskyldes for å tjene vestlige interesser i stedet for palestinerne», skriver Lazar.
Også Egypt ser på tilstrømming av opp mot flere hundretusen palestinere fra Gazastripen som en eksistensiell trussel. De husker godt hvordan Hamas brøt gjennom grensegjerdet i 2008 og at opp mot 700.000 palestinere strømmet inn i Sinai. Denne hendelsen førte til nye bånd mellom jihadister i Sinai og Hamas, som igjen førte til blodige angrep mot egyptiske styrker i Sinai.
Regimet i Egypt ser også på det muslimske brorskap som sin dødsfiende. Hamas er en del av brorskapet og Egypt vil ikke ha dem inn i landet sitt.
«Israel har fredsavtaler med både Egypt og Jordan. Disse avtalene er grunnsteinen i Israels nasjonale sikkerhet. Det ville derfor vært uklokt å støtte en politikk som kan destabilisere to regimer man har et tett samarbeid med på forsvar og sikkerhet.»
Men selv om den omstridte planen ikke skulle gå videre, så skaper det både utfordringer og muligheter at Trump i det hele tatt løfter ideen, mener Lazar.
«Å tømme Gaza for palestinere er drømmen til Israels ytre høyre. Når de hører at USAs president støtter ideen vil det få ultranasjonalistene til å tro at dette målet er oppnåelig. Nå, selv om Netanyahu skulle klare å få Hamas ut av Gaza, så vil ikke det være nok for noen av hans koalisjonspartnere. De vil ønske at Netanyahu skal jobbe for å implementere Trumps plan og kan true hans politiske overlevelse hvis han motsetter seg ideen», skriver kommentatoren.

Hvis Netanyahu fortsetter sin tilnærming med å støtte Trumps ideer for å ikke gjøre seg upopulær, så kan han undergrave Israels allianse med Jordan og Egypt – uten at det ender opp med at han får noe igjen for det, mener Lazar.
«Trump og Netanyahu har mye de kan utrette sammen. De kan sette en stopper for Irans atomprogram, de kan sementere Israels plass i regionen og gå etter fiendtlige organisasjoner som domstolene i Haag og ulike UN-byråer.»
Å kaste bort energi og politisk kapital på Trumps Gaza-plan er ikke den ideelle måten å dra nytte av potensialet som den nåværende politiske situasjonen har skapt, mener han.
«Det er også vanskelig å forutsi hvordan Trumps forslag vil påvirke de pågående gisselforhandlingene. Det kan overbevise Hamas om at å holde på de gjenværende mannlige gislene er den eneste måten å forhindre Trump i å gå videre med sin Gaza-plan. Det kan også gi terrorgruppen muligheten til å fremstille seg selv overfor palestinerne og den arabiske verden som de som kjemper for at Gaza ikke skal falle under israelsk-amerikansk kontroll.»
Samtidig gir dette Israel en unik mulighet. Israels krav om at Hamas-lederne må sendes i eksil, at Hamas avvæpnes og at internasjonale aktører fører tilsyn med Gazastripen kan plutselig virke mer fristende. Israels ønsker kan plutselig virke rimelige og ønskelige sammenlignet med Trumps planer, mener Lazar.
«Dessuten kan Netanyahu få mer gunst hos Egypt og Jordan hvis han i det stille klarer å overbevise Trump å om droppe de omstridte planene.»
Selv om Trumps plan er lite sannsynlig, så kan diskusjonen den fører til ha store fordeler. Trump viser at han ikke er redd for å utfordre konvensjoner og tvinge ledere til å legge fra seg gamle dogmer og forestillinger. Det vil kanskje ikke funke å flytte palestinere fra Gaza, men det vil heller ikke funke å avslutte krigen mens Hamas er den mektigste styrken i Gaza. Det trengs nye ideer for Gazastripen og det palestinske spørsmålet generelt, skriver kommentatoren.
Trump er muligens litt frakoplet realitetene i regionen, men hans vilje til å gå ut av de flere tiår gamle mislykkede ideene kan åpne opp for nye tilnærminger til den fastlåste konflikten mellom Israel og palestinerne. Det er en utfordring som trenger kreative løsninger i årene som kommer, avslutter Lazar.