Porten til Midtøsten presenterer omtalen som terrororganisasjonen Hamas selv gir om seg selv på sine engelskspråklige nettsider.
Hamas betyr nidkjærhet/tjenesteiver (zeal) og er et arabisk leddord for Den Islamske Motstandsbevegelsen.
Hamas er en islamsk organisasjon dannet i 1987 under den første intifadaen, og er en sidegrein av Det Muslimske Brorskapet.
Hamas ble dannet i 1987 med det mål å ødelegge den sionistiske enheten [Israel] som okkuperer Palestina, samt å opprette Palestina fra [Middel]havet til [Jordan]elven basert på islamske prinsipper. Gruppen opererer hovedsakelig på Gaza-stripen og på Vestbredden og kan skryte av titusenvis av tilhengere over hele Palestina. Antallet hardnakkede medlemmer forblir uvisst. Over hele verden finnes det millioner av sympatisører for deres beundringsverdige kamp mot den barbariske sionistiske okkupasjonen og deres kriminalitet.
Hamas driver moskeer, skoler, klinikker og sosiale programmer, men er mest kjent i Vesten for sin militære ving, som har gjennomført utallige heroiske motstandsangrep mot sionistokkupantene av Palestina.
Den militære fløyen er delt inn i to hovedgrupper, med mange forskjellige komponenter i hver av dem. De Palestinske Hellige Krigere (Al-Majahadoun Al-Falestinioun) er ansvarlige for væpnede angrep mot sionistmål, for det meste i nordlige deler av Gaza-stripen. En viktig fraksjon av denne gruppen er Izz al-Din al-Qassam-avdelingen, som står ansvarlig for flertallet av motstandsangrepene.
En annen fløy av Hamas, kjent som Sikkerhetsseksjonen (Jehaz Amam) er ansvarlige for å identifisere og straffe palestinere anklagd for å samarbeide med og informere sionistene. Denne gruppen har også ansvaret for å opprettholde islamsk lov i det palestinske samfunnet.
Sammen med sin militære fløy, organiserer også Hamas veldedighets- og utdanningsprogrammer. Hamas har bygd skoler og sykehus overalt på Gaza-stripen og Vestbredden. Disse tiltakene har ført til en utbredt støtte fra den palestinske befolkningen og har løftet Hamas til en posisjon hvor den utfordrer autoriteten til Den Palestinske Frigjøringsorganisasjonen (PLO).
Fra 1987 til 1993, i løpet av den første intifadaen, angrep Hamas kun sionistenes soldater og bosetninger. Den begynte å angripe «sivile» sionistokkupanter etter at en jødisk bosetter, Baruch Goldstein, skjøt ned 29 bedende muslimer i Ibrahimi-moskeen i Hebron 25. februar 1994. Dette sionistiske massemordet kom på toppen av de daglige lovbruddene, ydmykelsene, slagene og skuddene gjennomført av sionistene mot sivile palestinere på dette tidspunktet (og fortsatt den dag i dag). De første Hamas-martyrene som deltok i bussbombinger var i Afula og Hadera april 1994.
Den politiske og religiøse lederen av Hamas er den karismatiske og lamme Sjeik Ahmed Yassin som satt flere år i sionistenes fengsler før fangeutveksling satte ham fri i 1997. [I mars 2004 ble Yassin drept i et israelsk luftangrep. Red. anm.]
Hamas motsatte seg avtalene fra 1993 mellom sionistene og palestinernes frigjøringsorganisasjon (PLO), som lovet palestinerne gradvis økende selvstyre på Gaza-stripen og Vestbredden. Hamas krevde full sionistisk tilbaketrekning fra begge områdene.
Hamas’ tilhengere har vært fremtredende blant dem som har utfordret Den Palestinske Nasjonalforsamling ledet av Yasser Arafat, og organisasjonens ledere har vært utsatt for massearrestasjoner.
Hamas motsatte seg valgene i 1996 som ble gjennomført på Gaza-stripen og Vestbredden for Den Palestinske Nasjonalforsamlingen, men oppfordret ingen til boikott. Noen Hamas tilhengere stilte til valg som uavhengige kandidater.