Han gjorde det fordi han var presset av Kongressen, jødisk aktivister og finansdepartementet. Rådet skulle forsøke å redde jøder fra utryddelsen. Men Roosevelt ønsket ikke at det egentlig skulle fungere. Så det fikk ingen bevilgninger. Men jødiske grupper sørget for noe penger, og den lille staben med ildsjeler arbeidet for saken. De hjalp blant annet den svenske diplomaten Raoul Wallenberg med hans store arbeid for å redde jøder i Budapest fra å bli sendt til dødsleirer. I alt hjalp rådet med å redde ca. 200.000 jøder og 20.000 ikke-jøder, ifølge anslag fra historikere.
Bomb Auschwitz!
Da tyskerne okkuperte Ungarn våren 1944, fikk rådet vite at de forberedte å deportere de ungarske jødene til gasskamrene. Omtrent samtidig kom den første detaljerte informasjonen om hvordan massemordene foregikk, med oversikt over hvordan Auschwitz var bygd opp. Det kom fra to som hadde klart å flykte. De allierte var i ferd med å få en nokså fullstendig kontroll over luftrommet over Europa. For første gang var det mulig å gjøre noe med nazistenes folkemord.
I juni 1944 la rådet fram et forslag for den amerikanske viseforsvarsministeren John McCoy om å bombe jernbanelinjene til Auschwitz. McCoy gav sin assistent et notat der han gav beskjed om å «drepe» forslaget. Han skulle svare at forslaget var ugjennomførbart fordi det ville kreve at et stort antall fly ble flyttet bort fra krigsanstrengelsene.
Rådet kom da med et grundig utarbeidet forslag om å ramme ikke bare jernbanelinjene til Auschwitz, men også selve dødsleiren. Det ville forsinke myrderiene, i hvert fall for en tid inntil tyskerne fikk bygge opp igjen dødsmaskineriet. Bombing ville også drepe noen av de ivrigste morderne. De jødene som ville bli rammet, ville blitt drept uansett. Dessuten var det viktige gruver og fabrikker i området som også ville bli rammet og svekke tyskernes krigsinnsats.
Svaret var at det var gjennomført en studie som viste at det ikke var «militært gjennomførbart». I virkeligheten var ingen slik studie gjennomført. Det var heller ikke behov for den: Allerede i februar 1944 hadde det amerikanske forsvarsdepartementet bestemt at det aldri skulle bruke militære ressurser «for å redde ofre for fiendtlig undertrykkelse». I klartekst: Man visste om jødeutryddelsen som foregikk, men skulle ikke gjøre noe som helst for å begrense den.
Dette var i samsvar med presidentens politikk. Han og forsvarsdepartementet fryktet for at dersom jøder ble reddet, ville det bli et press for at de skulle få komme til USA. En embetsmann i det amerikanske utenriksdepartementet advarte spesielt mot «faren» for at nazistene «kunne gå med på å overgi et stort antall jødiske flyktninger til USA og Storbritannia». – Han visste at alternatiI klartekst: Man visste om jødeutryddelsen som foregikk, men skulle ikke gjøre noe som helst for å begrense den.vet var døden for millioner.
Fra august 1944 av bombet amerikanske bombefly tyske fabrikker for syntetisk olje i Auschwitz-området, mindre enn en mil fra gasskamrene. Så det var ingen militære problemer. Men dødsleirene skulle Hitler få drive i fred.
Dette er også blant de erfaringene jødene har med seg i historien.
Kilde: En artikkel av Rafael Medoff 7. juli 2004 i Jerusalem Post.
