Under sitt siste besøk i Beirut uttrykte FNs generalsekretær Ban Ki-moon «dyp bekymring» over Hizbollahs militære kapasitet.
– Alle disse våpen utenfor autorisert statskontroll er ikke akseptabelt, sa Ki-moon.
– Vi ønsker at dere, USA og Israel, skal være bekymret. (…) Hizbollah kommer ikke til å oppgi sine våpen, svarte Hizbollahs generalsekretær Hassan Nasrallah.
– Nasrallah bør vite at vi virkelig er bekymret, og at vi planlegger å gjøre noe med det, skrev Arens i Ha’aretz 24. januar.
Terrorvåpen
Hizbollah har titusener av raketter spredt ut over hele Libanon, alle rettet mot Israel. En god del av rakettene har rekkevidde til å nå hele Israel, og kan regne ødeleggelse over sivile områder.
– Det er terrorvåpen i hendene til en terrororganisasjon, skrev Arens. For FNs generalsekretær er Hizbollahs våpen ikke akseptable. For Israel er de utålelige. De er en tikkende bombe som truer stabiliteten i Midtøsten og er et brudd på libanesisk suverenitet.
Den tidligere utenriks- og forsvarsministeren for Likud kom med klare advarsler i sin artikkel.
– Libaneserne må ikke glemme at [Hizbollahs raketter] også utgjør en trussel mot den fysiske eksistensen til Libanon og folket i Libanon. Hizbollahs raketter er spredt i landet og har med overlegg blitt plassert midt i sivile libanesiske befolkningssentre, i nærheten av skoler, moskeer og sykehus.
– Rakettene vil bli avfyrt mot Israel i det øyeblikket Nasrallah bestemmer, eller ordren blir gitt i Teheran. De er et beskyttelsesskjold for Irans atomambisjoner, påpekte Arens.
– Hizbollahs raketter må bli fjernet. Når tiden kommer for Israel til å nøytralisere denne rakett-trusselen – og den tid vil komme snart dersom rakettene ikke blir ødelagt – vil det resultere i store ødeleggelser over hele Libanon. Hizbollahs raketter er en selvmordsaktig invitasjon til ødeleggelse av Libanon, skrev Arens.
Det beste ville, etter Arens skjønn, være om Libanons regjering krever avvæpning av Hizbollah, og får solid støtte fra det internasjonale samfunn. Alt for lenge har det vært stilt om disse rakettene. Derfor kom Ki-moons alarmsignal bedre sent enn aldri, avsluttet Arens.
Leser Nasrallah Ha’aretz?
14. februar vendte Arens tilbake til temaet i en ny artikkel. «Er det mulig at Hizbollah-leder Hassan Nasrallah leser Ha’aretz?» undret Arens innledningsvis. Han tolker en av Nasrallahs siste utspill som et svar på sin første artikkel.
7. februar holdt Nasrallah en videotale til sine tilhengere. Nasrallah innrømmet at organisasjonen han leder mottar økonomisk og materiell støtte fra Iran, men avviste at Hizbollah mottar ordrer fra Teheran. Dersom Israel angriper Irans atominstallasjoner, vil ikke Irans ledere forvente noe av Hizbollah, hevdet Nasrallah. Skulle dette skje, vil Hizbollahs ledere «sette seg ned, tenke og avgjøre hva vi skal gjøre», sa han.
Nasrallah prøver å kommunisere at innbyggerne i Libanon og innbyggerne i Tel Aviv ikke har noe å frykte. Hizbollah er en «uavhengig organisasjon», og fri fra sine «brødre» i Iran.
Arens har ingen tro på Nasrallahs uavhengighet.
– Nasrallah må være virkelig dum hvis han tror han kan lure libaneserne, israelerne og det internasjonale samfunn. Hans bånd til sine sjefer i Teheran er for velkjente. Det er de som bestemmer. Det er de som prøver å styrke Assad-regimet i Syria. Så lenge Bashar Assad styrer i Damaskus er den iranske forsyningslinjen til Hizbollah i Libanon sikker, skrev Arens.
– Det er ikke rart Nasrallah føler seg litt skjelven og prøver å bygge opp inntrykk av at han er en uavhengig faktor i Midtøsten-ligningen. Men de grunnleggende fakta forblir de samme. Hizbollahs raketter i Libanon er delelementer av det iranske forsøket på å få atomvåpen, og å nøytralisere denne rakett-trusselen må være del av strategien for å hindre Iran fra å oppnå atomvåpenkapasitet, avsluttet han.
