John Spencer er direktør ved Urban Warfare Institute ved West Point, USAs mest prestisjetunge militærakademi. I en artikkel i Jerusalem Post forklarer han hvorfor Israels angrep mot Iran 13. juni kommer til å bli obligatorisk pensum i framtidens militære utdanninger.
– 13. juni omdefinerte hvordan et sjokkangrep kan se ut i det 21. århundre, skriver Spencer. Han ber leserne tenke seg at D-dagen, de alliertes invasjon av Normandie i 1944, ble kombinert med målrettede angrep som satte store deler av den nazistiske militærledelsen og luftforsvaret ut av spill samtidig med landgangen. Det var omtrent noe slikt IDF og Mossad gjorde i forrige uke.
Blant de iranske militærlederne som er bekreftet drept er militærstyrkenes øverstkommanderende Mohammad Hossein Bagheri, Revolusjonsgardens øverstkommanderende Hossein Salami og Quds-styrkens leder Esmail Qaani. Til sammen ble om lag 20 militære toppledere og minst ni eksperter tilknyttet det iranske atomvåpenprogrammet drept den første natten.
– Mossad visste ikke bare hvor lederne befant seg. De manipulerte møtekalendere og lurte et stort antall generaler inn i det samme underjordiske anlegget for å bli eliminert samtidig, skriver Spencer.
– Dette er ikke folk som man lett kan bytte ut, legger han til. Mange hadde jobbet i flere tiår og har ingen erstattere. Tapet av dem er ikke bare symbolsk. Det ødela Irans evne til å koordinere gjengjeldelse i stor skala.
Mossad hadde forberedt angrepet gjennom lang tid ved å smugle dronedeler inn i Iran. Dronene ble satt sammen inne i Iran, og utplassert i nærheten av luftforsvarssystemer, radarer og mobile avfyringsramper for ballistiske raketter. Sammen med spesialstyrker på bakken bidro dronene til at Israel raskt fikk etablert kontroll i det iranske luftrommet vest for Teheran. Israelske fly har deretter hatt operasjonsfrihet.
Israel satte inn omtrent 200 fly i løpet av den første natten av operasjonen. De opererte i over to timer i iransk luftrom, inkludert rett over Teheran. Det er enestående i moderne krigføring, skriver Spencer.
I dagene som fulgte har israelsk operasjonsfrihet økt, og luftstyrkene kan nå gradvis flytte fokuset mer over på å nedgradere Irans atom-infrastruktur.
– 13. juni var ikke bare et luftangrep. Det var en synkronisert, multi-domene offensiv som kombinerte cyber, menneskelig etterretning, elektronisk krigføring, luftmakt, spesialoperasjoner og psykologiske operasjoner, konkluderer den amerikanske militæreksperten.
Spencer mener USA og andre land kan trekke følgende lærdommer av Israels 13. juni-angrep.
- Strategisk suksess avhenger av integrasjon, ikke skala. Å sette fiendens ledelse ut av spill er ikke bare teoretisk mulig, men nå operativt realitsik. Kommersielle dronesvermer er en del av åpningsakten, ikke noe man kommer med i etterpåklokskap. Å undertrykke evnen til gjengjeldelse kan være mer verdifullt enn å ødelegge offensive eiendeler.
- Dette er et skifte i hvordan avskrekking og forsvar må forstås. Dette er krigens fremtid. Det er multi-domene. Det er forebyggende. Den er asymmetrisk. Den er bygget på intelligens og designet for initiativ.
- Israel slo ikke bare Iran. Den avvæpnet, desorienterte og destabiliserte en mye større motstander før krigen hadde begynt for alvor.
- «Operasjon Rising Lion» er en advarsel til motstandere og en blåkopi for allierte. Med dyp intelligens, strategisk tålmodighet og operasjonell konvergens, kan selv den mest befestede fienden knekkes.
- Utfordringen for andre er ikke å beundre det langveis fra, men å forstå det, internalisere det og tilpasse seg før neste krig krever det.
