Torsdag skal det etter planen være en ny runde med forhandlinger mellom USA og Iran i Genève. USA stiller samtidig flere krav til Iran for å unngå en militær konfrontasjon. Til tross for den tette koordineringen mellom Netanyahu-administrasjonen og Trump-administrasjonen, så vet ikke Israel hva USA til slutt vil lande på, skriver Amir Bar Shalom i en kommentar i Times of Israel.
Vurderingen i Israel har helt siden forhandlingene mellom USA og Iran startet i februar vært at samtalene ikke ville bære frukter. De anså avstanden mellom USA og Iran til å være for stor. Derfor ble kunngjøringen om en ekstra runde med forhandlinger denne uken mottatt med en viss overraskelse i Israel.
Forskjellen denne gangen er at USA har stilt et ultimatum i forkant av forhandlingene. De krever at Iran i forkant kommer med en konkret liste over hva de er villige til å legge på bordet for å få til en avtale. Om USA i det hele tatt vil sette seg ned til nye samtaler torsdag avhenger av iranerne tilbyr.
Dette ultimatumet skal iranerne tilsynelatende ha tatt på alvor. De innså kanskje at de var presset opp i et hjørne, skriver Shalom i innlegget sitt.
Ifølge flere rapporter er det ventet at det iranske tilbudet vil inkludere at halvparten av Irans høyanriket uran overføres til et tredjeland, mens den resterende halvparten blir fortynnet på iransk jord. I bytte mot dette vil det iranske regimet at en betydelig del av de økonomiske sanksjonene fjernes.
Det er imidlertid tvilsomt at et slikt tilbud vil oppfylle kravene til USA.
Dette vil i realiteten gjøre at Iran sitter igjen med nok høyanriket uran til å kunne gå videre med en atombombe, hvis de skulle ønske det. Det vil også være et fremtidig forhandlingskort om de blir sittende med høyanriket uran.
Så vil et slikt tilbud fra Iran være nok til at USA velger en avtale fremfor et militært angrep? Høyst usannsynlig, men ikke umulig, mener Shalom.
Det handler først og fremst om hva annet Teheran kan tilby og om USAs president Donald Trump kan fremstille det som en iransk kapitulasjon.
Danny Citrinowicz, tidligere leder for IDFs militære etterretning, mener mange i den amerikanske administrasjonen ikke forstår det iranske regimet.
– Teheran opererer etter veldefinerte røde linjer, spesielt når det gjelder regimets overlevelse, avskrekkingsevne og regional innflytelse. Regimet vil ikke gi etter på disse punktene, selv ikke om det fører til en militær konfrontasjon, sier Citrinowicz.
Med andre ord er det iranske regimet forberedt på en millitær konfrontasjon, forutsatt at det overlever. Innad i kretsen rundt Trump er det både stemmer som taler for og imot et militært angrep. Utenriksminister Marco Rubio er en av dem som argumenterer for at et angrep kan gjøre det nåværende iranske lederskapet mer fleksibelt ved å fremtvinge interne utskiftninger – eller alternativt føre til et lederskifte.
Hvis et USA-ledet angrep blir gjennomført, vil intensiteten i angrepet indikere hva som blir målet: regimekollaps eller et forsøk på å presse dem til en avtale.
Israel er bekymret for at det ender opp med et begrenset angrep, som på ingen måter er noen garanti for at regimet endrer kurs eller fører til endringer. Tvert imot er Israel bekymret for at resultatet kan bli det motsatte. Hvis regimet overlever kan det ende opp sterkere enn det var, skriver Shalom avslutningsvis.
