«Hellig rett til å vende tilbake»

Det følgende er en fri gjengivelse av en artikkel fra Jerusalem Post av Joseph Farah. Han bruker From Time Immemorial av Joan Peters som kilde for mange av sine opplysninger.

Onsdag 29. november kl. 18.00-20.30 blir det stor solidaritetskveld med ofrene og gislene etter 7. oktober-massakren i Gamle Logen (Grev Wedels plass 2) i Oslo. Ta med venner og familie for å vise din solidaritet!

Se program og bestill billetter her

7. oktober 2023 gjennomførte Hamas og Islamsk Jihad, støttet av Iran, den største massakren på sivile jøder siden Holocaust. Over 1400 israelere ble drept, 240 kidnappet og over 4.800 skadet. Flere er fortsatt savnet.

Iran og Hizbollah truer også Israel med 150.000 raketter i Sør-Libanon. Helt siden etableringen i 1988 har Hamas uttrykt drømmen om å utslette Israel og begå massakrer mot jøder. Bare israelske sikkerhetstiltak har forhindret dette tidligere. Bare israelske forsvarstiltak mot Hamas kan hindre at det skjer igjen. Hamas sier at de vil gjenta slike massakrer inntil Israel er utslettet.

I 2014 påpekte MIFF de mange likhetene mellom Hamas og Islamsk Stat. Dessverre ble varslene ignorert av de fleste politikere og medier i Norge. Det ultimale målet til Hamas er systematisk blitt fordreid av for eksempel NRK.

Omkring 1500 terrorister deltok i massakrene på israelske sivile 7. oktober. Allerede denne første måneden kommer en belønning på 20.000 kroner til deres etterlatte, senere kommer 3.800 kroner i måneden på livstid. Belønningen av terror er sponset av dine skattepenger.

De palestinske terroristene rykket inn i israelske landsbyer på en sabbatsmorgen, og israelske grensevakter ble tatt på sengen. De drepte et stort antall sivile – eldre, kvinner, barn – dødstallene har nå oversteget 1400, og fortsetter å vokse. Som Islamsk Stat dokumenterte de sine egne krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten i videoklipp. Et ukjent antall israelere og andre utenlandske statsborgere, over 200, er tatt som gisler av Hamas.

MIFF vet nøyaktig hvordan massakren på 1.400 israelere ble forberedt – og vi kjenner Norges rolle. Etter 7. oktober er det tid for en ny norsk tilnærming til konflikten! De store demokratiene gir klar støtte til Israels forsvarskamp, det samme må Norge gjøre.

At Hamas løslater gislene er det viktigste skrittet for å få til en raskest mulig avslutning på krigen. Se her hvordan du kan hjelpe.

Den redselsfulle krigen i dagene og ukene fremover er alene ansvaret til Hamas, Iran og deres allierte. Hamas ønsker sivile tap på Gazastripen, sier en tidligere norsk forsvarssjef. Vi skulle så inderlig ønske for de sivile palestinernes skyld, at de fikk være med på fred og normalisering med israelerne. Men deres nasjonale bevegelse er blitt kuppet av de mørkeste, mest destruktive kreftene i verden.

For mer om krigen, se alle MIFFs siste nyhetsartikler

Vis din støtte til Israels folk ved å bli medlem av MIFF nå!

For å gi en gave til MIFFs arbeid: Vipps 39881 | Send SMS med kodeordet GAVE + beløp til 1948. Standard: 250 kroner.

Kom på lokale MIFF-møter og den nasjonale konferansen MIFF Forum på Sola 11.-12. november

15. oktober arrangerte MIFF og tolv andre en stor støttemarkering for Israel utenfor Stortinget. Se og hør alle talene. Les MIFFs taler

MIFFs nye bok Venstresidens isfront mot Israel viser hva som blir den katastrofale konsekvensen dersom LOs politikk får gjennomslag: Den eneste jødiske staten i verden vil forsvinne, og dermed også den eneste nødhavn for jøder på flukt fra antisemittisme. Klikk her for å bestille boken

Clintons siste fredsforslag skulle være helt uakseptabelt for Israel. I stedet var det palestinerne som avviste det, fordi (sier de) palestinerne har en «hellig rett» til å vende tilbake til Israel.
Araberne sier at ca. 700.000 palestinere ble tvunget fra sitt hjem av israelere da den jødiske staten ble dannet i 1948.

Sannheten er at mange arabere dro som en direkte reaksjon på henstillinger fra regjeringer i nabolandene. De skrøt at de raskt skulle gjøre slutt på jødenes land. – I hvert fall noen steder gjorde jødene et ærlig forsøk på å få araberne til å bli. Best dokumentert er det som skjedde i Haifa, fordi der ble noen briter værende mens flukten pågikk. Araberne flyktet tross sterke henstillinger fra jødene, deres ledere våget ikke å ta sjansen på å sabotere de ordrene de hadde fått fra sine ledere.

Ifølge Institutt for palestinske studier i Beirut, som jo er arabisk, ble flertallet av de arabiske flyktningene ikke fordrevet i 1948. 68 % dro uten å ha sett en israelsk soldat.

Etter krigen gikk de arabiske lederne aktivt inn for at flyktningene ikke skulle vende tilbake til sine hjem. Emile Ghoury, sekretæren for den arabiske høykommisæren, sa: «Det er utenkelig at flyktningene skulle bli sendt tilbake til sine hjem mens de blir okkupert av jøder. Det ville være et første skritt mot arabisk anerkjennelse av staten Israel og av delingen.»

Den arabiske aktivisten Musa Alami sa det enda tydeligere: «Folket har stort behov for en ‘myte’ som kan fylle deres bevissthet og fantasi.» Det var han som først kom med myten om at palestinerne er et folk. De arabiske landene nektet å bosette de arabiske flyktningene. De foretrakk å bruke dem som en våpen mot staten Israels legitimitet.
En glemt faktor i denne sperreilden av politisk propagandaen rundt de såkalte fredsforhandlingene er noen andre flyktninger: Jødene fra arabiske land. Det har flyktet flere jøder fra arabiske land enn arabere fra Israel. Noen av dem hadde 2.000 år gamle røtter i landet de flyktet fra.

Jødene flyktet. Noen av dem ble direkte fordrevet, andre ble bare frosset ut. Ofte hadde de levd i ubeskrivelig forfølgelse i generasjoner, men før 1948 hadde de ikke noe sted å dra. De dro til sitt opprinnelige hjemland, Israel. Men for mange ble det store omstillingsproblemer: Et nytt språk (selv om nok mange kunne noe gammelhebraisk fra før), en helt ny kultur. I sammenlikning flyktet araberne som regel bare noen ganske få mil innenfor samme språk- og kulturområde, i et område hvor det har vært utstrakt flytting fram og tilbake i århundrer.

Ingen snakker om de jødiske flyktningene lenger. De har fått et nytt og bedre liv i Israel, og praktisk talt ingen kunne tenke seg å vende tilbake. I 1948 var det over 850.000 jøder som bodde i arabiske land, og titusener til hadde flyktet fra arabiske land i årene før 1948. Nå regner man med at det bor færre enn 25.000 jøder i arabiske land. – De fleste jødene flyktet bare i det de stod og gikk i. Bare få av dem har fått noen erstatning for sine hjem.

Mens så godt som alle jødene har forlatt de arabiske land, er det nå flere arabere i Israel enn det var i 1948. Hvorfor flykter ikke de? Og hvorfor forlanger araberne til og med at andre skal kunne komme tilbake til Israel? Det er fordi de vet at det er mer frihet i Israel. Den typen opprør vi har sett de siste månedene i Israel og de palestinske områdene, ville aldri ha blitt godtatt i noe arabisk land.

Er det ikke på tide at velstående araberland gjør det rette og bosetter flyktningene blant sitt eget folk som snakker deres språk, har de samme verdiene og har felles kultur?

Denne artikkelen kan du lese gratis på grunn av over 12.500 MIFF-medlemmer og andre frivillige givere. Men vi trenger støtte fra mange flere nå!

Gi gave her eller Vipps 39881

Bli medlem ved å fylle ut skjemaet under og trykk «send»!

Gi en gave til MIFFs arbeid for Israels sak

Med noen få klikk kan du gi med mobilen din.

Siste artikler fra MIFF

Aktuelt etter 7. oktober-massakren

Facebook
Twitter
Email
WhatsApp
0

Your Cart