I begynnelsen av desember la to israelske byråkrater ut et anbud på bygging av 307 boenheter i bydelen Har Homa i Øst-Jerusalem. Vedtaket har foreløpig satt en kraftig brems på Annapolis-prosessen før den kom skikkelig i gang.
– Israel viser 307 knyttnever til dem som deltok på Annapolis-konferansen, og spesielt mot palestinerne, sa den palestinske sjefsforhandleren Saeb Erekat i en tale i Nasaret 7. desember.
Også USAs utenriksminister Condoleezza Rice kom med sjelden kritikk av Israel for Har Homa-planene.
– Vi er i en fase hvor målet er å bygge maksimal tillit mellom partene, og dette hjelper ikke til å bygge tillit, sa Rice samme dag. Beslutningen om å utvide Har Homa «er ikke tjenlig», mener FNs generalsekretær Ban Ki-Moon.
Et forhandlingsmøte mellom israelske og palestinske forhandlere onsdag 12. desember gav ingen resultater, først og fremst fordi palestinerne var så provoserte av Har Homa-planene.
Har Homa-utbyggingen
Det er ikke første gang åsryggen mellom Jerusalem og Betlehem skaper strid i forhandlingene mellom Israel og palestinerne.
I februar 1997 vedtok Israels regjering en arealplan som la opp til utbygging av 6.500 boenheter i området. Statsminister Benjamin Netanyahu fikk støtte for utbyggingsplanene fra Shimon Peres og Ehud Barak i Arbeiderpartiet.
– Utbyggingen av Har Homa i Jerusalem er logisk. Arafat har rett til å være sint og protestere. Men han har ikke rett til å la det gå ut over fredsprosessen, sa Israels daværende president Ezer Weizman under et besøk i London i 1997.
En krigserklæring
Hos Yasser Arafat og hans medarbeidere i Ramallah ble vedtaket sett på som en krigserklæring. Det ble organisert voldelig motstand med steinkasting og annen vold i Betlehem og Hebron, og det palestinske parlamentet erklærte generalstreik.
I mars 1997 sprengte en palestiner seg selv i lufta på en kafé i Tel Aviv. 3 israelske kvinner ble drept, og 48 personer ble såret.
Israel beskyldte Arafat for å ha gitt grønt lys for terroren. Midt mens spenningen var som verst i forbindelse med Har Homa-utbyggingen, løslot han nemlig 120 kjente terrorister. Og på sin karakteristiske måte spådde han og andre palestinske ledere at når israelerne bygger i Jerusalem, ville det bli terror. Israelerne oppfatter den slags spådommer som en oppfordring.
Territoriell kontinuitet
Striden om Har Homa handlet og handler om hvem som skal styre Jerusalem. Palestinerne mener bygging i området undergraver deres mål om å gjøre Jerusalem til den fremtidige hovedstaden i en palestinsk stat.
Det som gjør området så viktig, er spørsmålet om territoriell kontinuitet, altså om landområder som henger sammen. I forhandlingene om varig løsning vil den parten stå sterkt som kan vise at et sted ligger i et område med sammenhengene bosetning.
Med arabisk utbygging vil Har Homa kunne sies å ligge mellom Umm Tuba og Beit Sahur, og kunne kreves ut fra at dette er et sammenhengende palestinsk område. Med jødisk bosetning kan det sies å ligge mellom Ramat Rahel og Gilo, og styrke kravet på disse områdene som områder hvor det bor jøder sammenhengende. For israelerne er det også viktig at dette området ikke vokser sammen med de arabiske nabolandsbyene, men at Jerusalem mest mulig er «noe for seg selv».
Har Homa og Wye-avtalen
I den første Har Homa-striden klarte Yasser Arafat å få USA til å legge sterkt press på Israel om å utsette utbyggingen. Fra motsatt side stod statsminister Benjamin Netanyahu under press fra den israelske høyresiden, som presset på for en utbygging.
– Har Homa er den viktigste testen på regjeringens evne til å stå imot press og demonstrere lederskap, sa daværende ordfører i Jerusalem, Ehud Olmert.
Wye-avtalen mellom Israel og de palestinske selvstyremyndighetene ble inngått i oktober 1998. Ifølge en artikkel i Jerusalem Report var det en del muntlige tillegg til Wye-avtalen, punkter som ikke ble offentliggjort. USA skal ha gitt aksept til israelsk utbygging av Har Homa, mot at Israel demper presset for å få amerikanerne til å flytte sin ambassade til Jerusalem.
Byråkrater startet omkamp om Har Homa
Etter mye frem og tilbake og internasjonal fordømmelse kom utbyggingen av Har Homa så smått i gang på slutten av 1990-tallet. I dag er det en av de raskest voksende bydelene i Jerusalem, med en befolkning på omkring seks tusen. Det offentlige og private tjenestetilbudet er godt, og det er minst seks synagoger.
Befolkningsmålet for Har Homa er 25.000 innbyggere, og dette krever naturlig nok at det bygges nye boliger. Det skal derfor ha vært en ren byråkratisk avgjørelse da det ble lagt ut anbud på 307 nye boenheter i begynnelsen av desember.
Byråkratene som fattet beslutningen, Sarah Zimmerman og Dubi Gal, hadde ingen ide om at deres beslutning skulle skape slike oppstuss, sier regjeringskilder til Ha’aretz.
– På grunn av en elendig timet og rask byråkratisk beslutning, må vi bevise på ny at vi mener alvor med forhandlingene, sier en fremstående tjenestemann i den israelske regjeringen.
Støtter internasjonal kritikk
Det er Akiva Eldar, en venstreorientert kommentator i avisen Ha’aretz, som forteller om Olmerts rolle i den første Har Homa-striden. Nå følger han den nye striden nøye, for å se om Olmert «ser noe annerledes fra statsministerens kontor enn det han så fra ordførerkontoret i Jerusalem».
– Responsen fra talsmenn for Olmert-regjeringen gir grunn til å frykte at Annapolis-toppmøtet ikke har endret noe på situasjonen på israelsk side, skriver Eldar. Han støtter den internasjonale kritikken mot de nye 307 leilighetene.
– Vi har allerede glemt at statsministeren har gått med på å sette alle saker på agendaen for forhandlinger, inkludert Jerusalem, skriver Eldar i sin avis 12. desember.
Har Homa er viktig buffer
Lenny Ben-David tar en helt annen stilling til den siste Har Homa-striden. Den tidligere israelske diplomaten påpeker Har Homas strategiske betydning i en artikkel i Jerusalem Post 15. desember.
– Delegitimeringen av Jerusalems nye bydeler (bygget etter 1967) og det diplomatiske angrep på deres utvidelse ser ut til å ha begynt på ny. Sist gang vi så et slikt angrep var i 2000, og det ble i tillegg fulgt av dødelig ildgivning, skriver Ben-David.
Han minner om den første toårsperioden av den andre intifadaen, da den israelske bydelen Gilo, som ligger like vest for Har Homa, ble offer for mer enn 400 skyteangrep fra den palestinske landsbyen Beit Jala.
– Har Homa er et strategisk hinder for palestinernes forsøk på å binde sammen det nordlige Betlehem med Jerusalem, mener Ben-David. PA-kontrollerte Betlehem ligger bare én kilometer sør for Har Homa. Mot nord er Gamlebyen i Jerusalem bare 5,5 kilometer borte.
Ben-David støtter utbygging i Har Homa fordi han ser på bydelen som en viktig buffer mot de palestinske selvstyreområdene.
– Et sted i de palestinske selvstyremyndighetenes sikkerhetsstyrker, eller Fatahs Al-Aksa brigader, eller Hamas, eller Islamsk Jihad sitter militære kommandanter og planlegger deres angrep på Har Homa, sannsynligvis fra nabobyen Betlehem. Snikskyttere, bombekastere og Kassam-raketter vil være kampmetoden. Dersom en «skyt-når-dere-er-klare»-ordre fra FN, europeerne og amerikanerne noensinne var nødvendig, ble den akkurat levert, avslutter Ben-David.
