En lang rekke ganger, lenge før Gaza-krigen i 2023, er Israel blitt anklaget for folkemord mot palestinerne. Anklagen er blitt framsatt for å demonisere verdens eneste jødiske stat. 

Da PA-president Mahmoud Abbas besøkte Tyskland i 2022, anklaget han Israel for å ha «begått 50 Holocaust» mot palestinerne. I Holocaust ble to tredeler av Europas jødiske befolkning drept av nazistene. Som kontrast har antallet arabiske innbyggere i Gaza og Vestbredden (Judea og Samaria) økt med fire hundre prosent etter 1948. Folkeveksten skjøt fart etter at Israel fikk kontroll over områdene i 1967.

Les mer på temasiden Løgnanklagene mot Israel om folkemord og etnisk rensning

Dersom du ikke vet hva du skal tenke om Israel

Dersom du støtter det jødiske folkets rett til sitt nasjonale hjemland i Israel

Dersom du allerede er medlem av MIFF

7. oktober 2023 gjennomførte Hamas og Islamsk Jihad, støttet av Iran, den største massakren på sivile jøder siden Holocaust. Over 1200 israelere ble drept (kart, bilder og videoer), 250 kidnappet og over 4.800 skadet. Helt siden etableringen i 1988 har Hamas uttrykt drømmen om å utslette Israel og begå massakrer mot jøder. Bare israelske sikkerhetstiltak har forhindret dette tidligere. Bare israelske forsvarstiltak mot Hamas kan hindre at det skjer igjen. Hamas sier at de vil gjenta slike massakrer inntil Israel er utslettet.
 
8. oktober 2023 gikk også Hizbollah inn i krigen. De truet Israel med 150.000 raketter fra Sør-Libanon. Hizbollah er en shia-muslimsk terrororganisasjon som opererer i Libanon på vegne av Iran. Hovedkvarteret deres er i Beirut. Hizbollah står på terrorlistene til USAEUCanada og Australia, og er forbudt i Tyskland.
 
I september 2024 trappet Israel opp sitt militære motsvar mot Hizbollah, og fredag 27. september ble Hizbollah-leder Hassan Nasrallah drept. Nesten hele Hizbollahs militære ledelse er satt ut av spill, og en stor del av deres mest avanserte våpensystemer ødelagt.

Til sammen er dette resultater som israelerne håper vil vise seg å være en varig strategisk seier. Hizbollahs kapasitet til å skade Israel er betydelig svekket (i stedet for tusenvis av raketter i retur, kommer det nå bare noen titalls i døgnet), Israels avskrekningsevne er gjenopprettet og etterretningsstyrkene som sviktet så kraftig før 7. oktober-massakren har bevist at de var usedvanlig godt forberedt til et oppgjør med Hizbollah. Iran har bygget opp Hizbollah og Hamas som et strategisk våpen i kampen på å utslette Israel. De har også ønsket å bruke dem fra skremme Israel fra å gjennomføre et forhåndsangrep mot landets atominstallasjoner, før Iran utvikler atomstridshoder som de også kan true Israel med. Når Hizbollah og Hamas allerede er nedkjempet, har Israel allerede oppnådd en betydelig positiv endring i maktbalansen i krigen mot Iran.

I 2014 påpekte MIFF de mange likhetene mellom Hamas og Islamsk Stat. Dessverre ble varslene ignorert av de fleste politikere og medier i Norge. Det ultimale målet til Hamas er systematisk blitt fordreid av for eksempel NRK.

Palestinske selvstyremyndigheter (PA) belønnet de etterlatte til de drepte terroristene med 20.000 kroner i en første utbetaling, senere kommer 3.800 kroner i måneden på livstid. Belønningen av terror er sponset av dine skattepenger.

De palestinske terroristene rykket inn i israelske landsbyer på en sabbatsmorgen, og israelske grensevakter ble tatt på sengen. De drepte et stort antall sivile – eldre, kvinner, barn – dødstallene har nå oversteget 1200. Som Islamsk Stat dokumenterte de sine egne krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten i videoklipp. Omkring 250 mennesker ble tatt som gisler.

MIFF vet nøyaktig hvordan massakren på 1.200 israelere ble forberedt – og vi kjenner Norges rolle. Etter 7. oktober er det tid for en ny norsk tilnærming til konflikten! De store demokratiene gir klar støtte til Israels forsvarskamp, det samme må Norge gjøre.

At Hamas løslater gislene er det viktigste skrittet for å få til en raskest mulig avslutning på krigen. Se her hvordan du kan hjelpe.

Den redselsfulle krigen i kjølvannet av 7. oktober 2023 er alene ansvaret til Hamas, Iran og deres allierte. Hamas ønsker sivile tap på Gazastripen, sier en tidligere norsk forsvarssjef. Vi skulle så inderlig ønske for de sivile palestinernes skyld, at de fikk være med på fred og normalisering med israelerne. Men deres nasjonale bevegelse er blitt kuppet av de mørkeste, mest destruktive kreftene i verden.

For mer om krigen, se alle MIFFs siste nyhetsartikler og temasider nedover på denne siden.

 

Det var alltid riktig å støtte Israel. Gjennom århundrer ble det jødiske hjemlandet okkupert av romerske, bysantinske og ulike muslimske imperier [se tidslinje]. Jødene beholdt hele tiden sin sterke tilknytning til landet.

Dersom flere hadde støttet en jødiske statsdannelse for hundre år siden, kunne jødene hatt et tilfluktssted da nazistene startet med sin utryddelse. Men arabiske nasjonalister, inspirert av nazistisk antisemittisme, og islamistiske jihadister, skremte britene bort fra å oppfylle løftet om et jødisk nasjonalhjem. De brukte terror for å skremme, da som nå.

Dersom flere hadde støttet Israel på 1950- og 1960-tallet, ville kanskje ikke Egypt og Syria ha våget å mobilisere til krig. Men sovjetisk propaganda ble pumpet ut over Europa, og sakte, men sikkert er resultatene av Israels forsvarskrig blitt fordømt som «okkupasjon».

Dersom flere hadde støttet Israel, ville kanskje ikke Yasser Arafat ha klart å lure Nobelkomiteen og mange andre. Men Amnesty og andre humanitære organisasjoner har tatt opp arven etter Sovjets propaganda, og anklager ordningene som israelere og palestinere avtalte seg i mellom på 1990-tallet for «apartheid».

7. oktober 2023 ble det klart at jødehatende jihadister fortsatt dominerer i kampen mot Israel. Hvis du ikke støtter Israel etter massakren – hvor 1200 israelere ble drept, tusenvis skadet og over 250 tatt som gisler – vil du aldri støtte Israel. Da er det stor fare for at du alltid vil fortsette å være likegyldig.

Du bør støtte Israel fordi hatet som skapte Holocaust fortsatt lever, skrev MIFF i 2014. Du bør støtte Israel fordi Norge står overfor de samme fiender som Israel.

7. oktober 2023 ble det overtydelig hvor korrekt det var. Massakren ble begått av unge palestinske menn som er lært opp til jødehat og jihad på skoler finansiert av Norge.

  • I tredje klasse lærte de å «ofre blodet» for å «eliminere maktrøverne» og «utrydde restene av utlendingene».
  • I femte klasse har de lært at martyrdød og jihad er «den mest viktige mening med livet» og at jøder er «fiender av islam».
  • Terroristene fra 7. oktober lærte i syvende klasse at Israel er «Satans tjener». Da fikk de også lære at «å ofre livet i kamp er det største». Året etter ble de fortalt at barn som deltar i jihad er «sikkerhetsventilen i samfunnet».
  • I tiende klasse ble de fortalt at døden er skjebnebestemt og at jihad er deres kall. «Og vårt rene blod, vil vi ikke spare, vil vi ikke spare, vil vi ikke spare,» blir det messet i en annen skolebok.
  • I tolvte klasse har de lært om å «returnere» med våpen i hånd. Elevene har lært at det betyr at Israel blir borte.

Du må støtte Israel – nå mer enn noen gang. Israel er i en forsvarskrig for å hindre at 7. oktober 2023 aldri mer skal gjenta seg. Hamas skal bli vingeklippet, slik at de aldri mer har militær kapasitet. Iran og Hizbollah skal bli avskrekket. Nå må du støtte Israels forsvarskamp!

Med Israel for fred samler Israel-venner med ulikt politisk ståsted, ulik tro og livssyn. Vi har også forskjellig syn på israelsk politikk. Når det gjelder saker som er omstridt internt i det israelske samfunnet, formidler vi de store gruppenes ulike hovedsyn, uten som organisasjon å ta stilling til spørsmålene.

MIFF sprer informasjon gjennom nettsider, sosiale medier (se over), møter i lokalforeninger og nasjonale konferanser m.m. MIFF forsvarer også Israel i mediene og har aktuelle kampanjer. Etter 7. oktober-massakren er vårt innhold sett mange millioner ganger rundt på de ulike plattformene.

Her er bare noen smakebiter på MIFF-statistikken fra 7. oktober 2023 og fram til 23. september 2024:

  • Vekst fra 11.254 til 14.673 medlemmer i Norge
  • Over tusen nye medlemmer i Danmark og Sverige
  • 53,5 millioner annonsevisninger i Google
  • 4,4 millioner sidevisninger på miff.no
  • Rekkevidde til 2 millioner Facebook-kontoer
  • 6000 nye følgere på Facebook-siden
  • 3800 nye abonnenter på YouTube
  • 2300 nye følgere på TikTok
  • 1800 nye følgere på X
  • 1200 nye følgere på Instagram
  • 2,3 millioner videovisninger på Facebook
  • 1,5 millioner videovisninger på YouTube
  • 1 million videovisninger på TikTok

Les mer om MIFF og bli medlem nå!

Les artikkelen hvor MIFF korrigerer feil som stadig blir framsatt om Gaza og Hamas.

De generelle teknikkene som mediene bruker for å skape et falskt bilde av Israel

1. Konflikter hvor Israel er involvert blir dekket ekstremt mye mer enn andre konflikter som krever mange ganger flere menneskeliv.

2. Israels forsvarskamp blir ikke sammenlignet med andre lands krigføring.

3. Palestinske flyktninger blir nevnt ustanselig, selv om det har gått 75 år siden arabisk side tapte i forsøket på å utrydde den jødiske staten i 1948.

4. Levekårene til palestinerne blir ikke sammenlignet med arabiske naboland.

5. Folkeretten blir manipulert til kun å ramme den jødiske staten, og Israels rettigheter blir nesten aldri nevnt.

Les mer på temasiden Mediedekningen og bestill MIFFs bok Det falske bildet av Israel

Det skapes falske bilder av Israel i norsk skole, ikke bare på grunn av mange feil i læreverkene, men også fordi viktige elementer i det israelske narrativet er helt borte eller svært nedtonet. Klikk her for å lese faktasjekker og for å bestille MIFFs bok Opplært til fordommer.

Ingen verk nevner jødiske flyktninger fra arabiske land, og bare ett læreverk nevner Iran som en aktør i konflikten. Sterke anklager mot Israel blir framsatt, uten at Israels svar får komme fram

Mange skoleelever blir henvist av lærere til FN-sambandets infosider om Israel, Palestina og konflikten. Mange tror fn.no er en «nøytral og god» kilde.

Dette stemmer ikke. MIFF avdekket sommeren 2023 hvordan FN-sambandet misbruker skattepenger til å gi norske barn et falskt bilde av Israel. Organisasjonen er på ingen måte objektiv eller nøytral i forhold til Israel. FN-sambandet gjorde noen rettinger etter MIFFs første faktasjekk, men reagerte deretter med sjikanerende omtale av MIFF.

Selv etter 7. oktober-massakren er FN-sambandet uvillig til å kalle Hamas en terrororganisasjon.

De store høytidene

(Illustrasjonsfoto: Ari Hahn, flickr.com)
(Illustrasjonsfoto: Ari Hahn, flickr.com)
Noen høstuker i september og oktober er høydepunktet i året for religiøse jøder, også for mange som ikke er så religiøse.

Jødene regner sin dag fra solnedgang til solnedgang. I 2020 [artikkelen er oppdatert med årets datoer for høytidene] begynner de store høytidene om kvelden fredag 18. september. Da er det nyttår, Rosh Hashana, etter jødisk kalender. (Etter jødisk tidsregning går vi nå inn i år 5781. Tidsregningen går tilbake til verdens skapelse slik den kan dateres ut fra en tolkning av Bibelens slektsregistre.)

Allerede lenge har troende jøder drevet et slags årsoppgjør i sitt liv, og rettet på det som er galt. På nyttårsdagen avgjør Gud, etter jødisk tro, hvordan det vil gå oss det neste året. Noen av oss blir oppskrevet i livets bok, de skal oppleve neste nyttår også. For andre skal livet være slutt i mellomtida. I nyttårsfeiringen inngår bukkehornet, shofar, som blåser sterke og inntrengende toner for å vekke menneskene til ettertanke og anger over syndene.

Med nyttåret starter 10 botsdager. Det som da står særlig i sentrum for jødene, er å få orden på forholdet til sine medmennesker. I løpet av de 10 dagene skal man rydde av veien alt uvennskap. For har jeg gjort urett mot noe menneske, må jeg først få tilgivelse hos dem før det nytter å be Gud om tilgivelse. Jesus gav uttrykk for en ekte jødisk tanke slik han er gjengitt i Matteus evangelium, kapittel 5, vers 23: «Dersom du bærer fram et offer til alteret og der kommer til å tenke på at en annen har noe å anklage deg for, så la offergaven ligge foran alteret og gå først og bli forlikt med ham. Kom så og bær fram ditt offer!» Kloke ord. Vi gjør nok vel om også vi av og til legger fra oss det vi holder på med og tar oss tid til å snakke ut med våre medmennesker.

Jom Kippur
Søndag kveld 27. september begynner jødene årets helligste dag, Jom Kippur. Allerede før kl. 16.00 inntar jødene sitt siste måltid før helligdagen. Hele tirsdag kveld, og hele onsdagen fram til kvelden, faster alle troende jøder. Først etter ca. 26 timers faste kan de igjen spise. Det er forresten også svært mange jøder som er lite aktive religiøst resten av året som deltar i fasten Jom Kippur. Et betydelig flertall av jødene i Israel faster Jom Kippur.

Radio og TV har pause på Jom Kippur, og nesten ingen biler kjører i jødiske strøk av landet. Det eneste som kan forstyrre høytiden, er krig eller alvorlige katastrofer. Å redde liv går foran alt.

Synagogene i Israel og resten av verden er helt fulle denne dagen. Man ber i synagogen hele dagen. På Jom Kippur avgjør Gud, etter jødisk tro, hva som skal skje det enkelte mennesket kommende år. Derfor gjelder det å være så from og gudfryktig som mulig, så den Allmektige kan behandle en så mildt og nådig som mulig.

Sukkot
Om kvelden fredag 2. oktober begynner sukkot. I norsk bibeloversettelse blir sukkot ofte kalt for løvhyttefesten, fra gammelt av også «løvsalenes høytid». Det en religiøs fest som jødene har feiret siden Moses levde, mens det var bronsealder i Norge.

Første og siste dag i løvhyttefesten er helligdager, og feires stort sett etter de samme regler som sabbaten, lørdagen. Den siste dagen (10. oktober) er Simchat Torah, gledesfesten for loven.

Løvhyttefesten blir feiret til minne om at israelittene bodde i løvhytter under sin lange vandring fra Egypt til Israel. Bibelen sier at alle innfødte i Israel skal bo i løvhytter denne uka. Overalt i Israel blir det bygd slike hytter. De blir satt opp på gårdsplasser, i parker og på verandaer. Det er stor konkurranse om å få den fineste løvhytta. Den blir pyntet med frukt og blomster. Folk synes det er deilig å sitte der de varme sensommerdagene i Israel. Mange spiser og sover hele uka i sin sukka, som det heter på jødenes språk hebraisk. Det er også mange familiesammenkomster, vennelag og nabofester. Taket på hytta skal være dekket av palmeblad. Det skal være så glissent at man skal kunne se stjernene mellom dem om natten, til minne om den klare stjernehimmelen jødene så under sin vandring i ørkenen for mer enn 3.000 år siden.

Løvhyttefesten er også et symbol på at livet her på jorden er midlertidig, slik løvhytta selv er det. Det er derfor også en tid på året hvor troende jøder gjør seg bevisst sitt håp om evig liv.

I Israel har det nå ikke falt noe regn siden april, men i løpet av få uker skal det normalt begynne å regne litt igjen. Løvhyttefesten, sukkot, er den tiden hvor Gud etter jødisk tro bestemmer hvor mye regn han vil sende i kommende sesong. Derfor ber jødene til Gud om regn under festen.

Takkefest
En del av bakgrunnen for løvhyttefesten er at man skal takke Gud for årets avling.

I 3. Mosebok 23,40 står det om feiringen av løvhyttefesten: «Den første dagen skal dere ta frukter av edle trær, palmeblad, greiner av løvtrær og popler som vokser ved bekkene, og glede dere i sju dager for Herren deres Guds åsyn.»

Det er ikke uten videre klart hvilke arter det her dreier seg om. Religiøse jøder, som bruker mye tid på å tolke Bibelen, har arbeidd atskillig med dette. Det er ikke klart hvilket tre som er kalt det edle i Bibel-teksten. Men den vanlige tolkningen i jødisk tradisjon er at det er en sitron-art. Dette treet anses som edelt fordi frukten har en god aroma og fordi selve treet er pent å se på hele året. Dessuten har man fra gammelt av regnet at sitroner gjør både menn og kvinner mer fruktbare. Men opprinnelig må en annen frukt ha blitt brukt i denne forbindelsen, for sitrontreet har antakelig ikke vært i Israel lenger enn ca. 2.500 år, flere hundre år etter Moses. Da kom det trolig fra det nåværende Iran, med jøder som vendte tilbake fra fangenskap i Irak.

Palmetreet som var nevnt i Bibel-teksten, er daddelpalmen. Det regnes som sikkert at når Bibelen taler om honning, gjelder det ikke honning fra bier. Det dreier seg om en slags sirup som blir presset fra modne dadler. Denne drikken var meget ettertraktet i ei tid hvor sukker var ukjent. Daddel-palmen ble ellers brukt på mange vis: Daddel-frø er god mat for husdyr, greinene er fine til å lage hytter av, og fibrene fra stammen kan veves inn i tauer, korger og sandaler. Palmegreina var et symbol på seier.

Teksten sa at man skulle ta greiner av løvtrær. Men ifølge jødisk tradisjon er det ikke riktig å ta et hvilket som helst løvtre. Man er blitt stående ved at det riktige treet er myrten. Disse greinene tørker meget langsomt når de blir kuttet av, og er blitt symbolet på jødisk livsvilje under de vanskeligste forhold.

Det som vår oversettelse kaller «popler som vokser ved bekkene», skal være en slags pil. Den symboliserer at Israels folk kom fra ørkenen til et land med vann, selv om det er tørt i Israel etter vår norske målestokk. Denne arten var kjent for å kurere feber. Og faktisk har moderne vitenskap bekreftet at et av stoffene i bladene av dette treet reagerer med syrer i magen når de blir spist, og danner acetylsalisyl-syre. Den fins i mange tabletter mot feber og andre vanlige plager.

I tillegg til disse artene brukes noen til. Hvete og bygg symboliserer brødet, selve livet. Den gangen Mosebøkene ble til, var det riktignok noen mer primitive forløpere for dagens kornsorter. Vintreet, til druer og rosiner eller til vin, hører også med.

Fikener er lette å tørke og holder seg godt, og symboliserer et godt liv. Granateplene symboliserer fruktbarhet.
Oliventreet er en av de viktigste vekstene i Israel. Frukten er næringsrik, og israelerne spiser den som snacks – selv om nok mange norske synes at den smaker ganske vemmelig. Det er visstnok en vanesak.

Men like viktig var oljen. Før fryseteknikken kom i bruk, ble olivenolje i stor grad brukt til å hermetisere andre matvarer. Også i Stavanger, som var verdens ledende by innenfor fiskehermetikk fram til 1960-åra, ble fisk ofte lagt ned i olivenolje. Ellers ble oljen brukt som medisin, matolje og i kosmetikk. Veden av oliventreet er hard og fin. Selve treet gir skygge og ly, og skuddene gir næring til dyr.

Gi MIFFs bøker som julegave til deg selv og andre

  1. Bestill MIFFs bøker – passer veldig godt som gave både til Israel-venner og folk som er kritiske til Israel.
  2. Bli medlem av MIFF (fra kr. 4 per uke)
  3. Gi en gave til MIFFs informasjonsarbeid for Israel. Vipps 39881
  4. Bestill flyers med israelernes beste argumenter til utdeling.

Gi en gave til MIFFs arbeid for Israels sak

Med noen få klikk kan du gi med mobilen din.

0

Your Cart