– Vi kan være stolte av at en nordmann blir tildelt en slik viktig stilling i verdens største økumenske organisasjon med over en halv milliard medlemmer, sier utenriksminister Jonas Gahr Støre i en pressemelding.
Ser på «rett til å vende» tilbake som «rettferdig»
For venner av Israel og den jødiske stat er det grunn til å sørge. Fykse Tveit støtter nemlig palestinernes krav om rett til å flytte minst fem millioner palestinere inn i staten Israel. Han har gjennom flere år vært en pådriver for å kjøre fram dette som et «rettferdig krav» i kirkelige fora, både nasjonalt og internasjonalt.
Fykse Tveit holder åpent hvordan rett til å vende tilbake skal løses. «Det er ikke dermed sagt at det er en løsning at jødene må forlate sin hus», sa Fykse Tveit til DagenMagazinet 28. april 2008. «Det er ulike måter å komme kravet i møte på», skrev han i et debattinnlegg to dager senere. Holder Fykse Tveit i det hele tatt åpent for at jødene må forlate sine hus?
Jødene har ingenting å vende tilbake til
Millioner av jøder i Israel har allerede vært nødt til å forlate sine hus. En stor del av dem har etterlatt eiendommer i den arabiske verden eller i andre muslimske land. For drøyt 60 år siden bodde nærmere én million jøder som minoritet blant araberne fra Marokko i vest til Irak i øst. I dag er det lille landområdet Israel alt jødene har igjen i Midtøsten og Nord-Afrika. En million jøder er fordrevet eller presset ut av sine hus. Det er bare noen ganske få tusen jøder igjen.
Arealet av de arabiske land er 550 ganger større enn Israel. En minoritet på to prosent har fått et lite landområde hvor de kan være i flertall som er mindre enn 0,2 prosent av landområdene. Jødene har ingenting å vende tilbake til i de arabiske landene.
Til tross for en slik historisk bakgrunn ser Fykse Tveit ut til å være ensidig opptatt av rettferd for palestinerne som flyktet i krigen i 1947-1948. Han er ikke fremmed for å gjennomføre full tilbakevendingsrett, selv om det skulle gi, som han selv skrev i DagenMagazinet 30. april 2008, «feil befolkningssammensetning i staten Israel».
Støtter et Israel med arabisk flertall
Det er ikke først og fremst redselen for tap av private eiendommer som får jødene i Israel til å avvise palestinernes «rett til å vende tilbake». De frykter å miste den eneste staten i verden hvor de er i flertall. Som Fykse Tveit antyder, vil Israel raskt få et arabisk flertall dersom landet noen gang blir tvunget til å slippe fem millioner palestinere inn som borgere. Det er palestinernes mål med å stå fast på kravet. Støtte til et tilbakevendingskrav er derfor en støtte til å ødelegge Israel som en jødisk stat. Uten et jødisk flertall er det selvsagt ikke noe Israel.
Da jeg hadde en avisdebatt med Fykse Tveit om dette spørsmålet våren 2008, ønsket han ikke å få merkelappen «ekstrem» knyttet til sitt standpunkt. Jeg mener han bør være glad så lenge ikke noen bruker sterkere ord. Eller mener han det er politisk korrekt å ville kvele den eneste jødiske staten i verden i en demografisk kamp?
Avvises kontant i Israel
Den beste hjelpen Mellomkirkelig råd og Kirkenes Verdensråd kan gi palestinerne er å fortelle dem at de ikke kan vende tilbake til Israel. Det er flere grunner til dette.
For det første blir tilbakevending avvist av alle de jødiske partiene, inkludert de mest venstreorienterte som gjerne ser at Israel avslutter okkupasjonen av Vestbredden. Så lenge palestinerne opprettholder kravet er fred umulig. Ingen jødiske israelere vil begå nasjonalt selvmord. Så lenge palestinerne ikke kan godta mer moderate løsninger (økonomiske erstatninger eller bosetning i arabiske land, Vestbredden eller Gaza-stripen etc.), vil konflikten opprettholdes.
Ingen allmenn rett til å vende tilbake
For det andre har ingen andre store flyktninggrupper fra 1940- og 1950-tallet fått noen rett til å vende tilbake. Befolkningsbevegelsene i dette tidsrommet var store, men ingen går seriøst inn for å flytte millioner av tyskere østover i Europa, millioner av hinduer tilbake til Pakistan, hundretusenvis av finner tilbake til Karelen osv.
Det er tre faktorer, ifølge FNs høykommisær for flyktninger, som generelt svekker «returretten»: Tiden som er gått, at konflikten ennå fortsetter og at nye innbyggere er flyttet inn i området. I palestinernes tilfelle har flere jødiske flyktninger fra den arabiske verden flyttet den andre veien. På Kypros har FN, med støtte av EU, bestemt at det ikke finnes noen «rett for flyktninger til å vende tilbake» etter mange år. Man må ta hensyn til at «en ny situasjon er skapt». Flyktningproblemene på Kypros oppstod i 1974, 26 år etter palestinerne flyktet.
Hva er drivkraften?
Hadde Fykse Tveit vært opptatt med tilbakevendingsrett for alle store flyktninggrupper, hadde hans støtte til palestinerne vært mer troverdig. Hvis den også hadde vært tilsvarende opptatt med full oppreisning og erstatning for de jødiske flyktningene fra den arabiske verden, kunne den til og med vært rettferdig. Men når krav om tilbakevendingsrett kjøres frem som et ensidig krav kun for palestinerne, og en gjennomføring av dette ville bety slutten på verdens eneste stat med jødisk flertall, må man spørre seg selv hva som er drivkraften. Ekstremt er det i hvert fall.
Les også:
Åpent brev til venner av palestinerne
Palestinerne har ingen rett til å vende tilbake
Se foredrag på video:
Odd Myrland: Ingen rett til å vende tilbake
Det palestinske
flyktningproblemet må behandles akkurat slik titalls andre flyktningproblemer er blitt behandlet og løst, er konklusjonen på foredraget.
Benny Morris: Hvorfor flyktningene ikke kan komme tilbake
