Det israelske sikkerhetsgjerdet har vært en stor suksess i forhold til hva som var målet med byggingen: Å forhindre palestinske terrorangrep. Nå er det flere år siden siste selvmordsbombe gikk i luften på israelsk jord. Selv terrorangrepet på busstasjonen i Jerusalem i mars, der en person døde og over 30 ble såret, er et unntak som bekrefter regelen.
Men nå har Israel problemer på helt andre kanter enn fra Vestbredden. I Syria marsjerte søndag tusenvis av syriske palestinere til grensen mot Israel, hvor de forsøkte å bryte vei gjennom sikkerhetsgjerdet. Aksjonen skal etter de fleste beregninger ha vært orkestrert av syriske myndigheter, for å fjerne fokuset fra volden regjeringen bruker mot landets egne demonstranter. Aksjonistene langs grensen gikk tvers igjennom et minelagt område og mange skal ha blitt drept som en følge av dette.
En liknende aksjon var også planlagt i Sør-Libanon, men den ble avlyst i siste liten.
Vil reise en mur
Militærhistoriker Yosef Argaman mener det er på høy tid at Israel reiser en mur langs grensen i nord. En mur ikke ulik de seksjonene av sikkerhetsgjerdet som er bygget nær opp mot tettbebygde israelske områder. Dette er den eneste måten å hindre videre tap av menneskeliv, argumenterer han i en kommentarartikkel i Yedioth Aharonoth.
Israel har nord i landet en grenselinje som strekker seg 220 kilometer. Faren er at syriske og libanesiske palestinere vil forsøke å forsere seg gjennom gjerdene her for å bedrive terror på israelsk jord. Dessuten kan den usikre situasjonen i Jordan, Egypt og Syria føre til en flyktningstrøm mot den israelske grensen i framtiden, frykter han. Fra nå av kan enhver ”masseinvasjon” over grensene føre til massakrer og dype moralske utfordringer.
Med den strategien som Israels arabiske naboer nå kjører, har ikke landet noe annet valg enn å bygge en mur.
Ingen bærekraft
Argaman vet at hans forslag ikke er populært, og at det vil ta tid og store pengesummer å gjennomføre. I Israel og i utlandet vil kritiske røster gjøre seg gjeldende.
Argumentene deres vil for så vidt være logiske, sensitive, lærde og korrekte. Akkurat som argumentene var mot byggingen av sikkerhetsgjerdet mot Vestbredden, skriver historikeren.
Men disse argumentene har ingen bærekraft i møte med historien. For den viser at sikkerhetsgjerdet mot Vestbredden ble en stor suksess og har så godt som stanset terroren fra området, selv om byggingen kun er delvis fullført.
Vil ikke se bra ut
Likevel vil de fleste israelere ha motforestillinger mot å reise en ny mur. Opp igjennom historien har jødene blitt murt inne i ghettoer. Det går også på tvers av IDFs mål om å utkjempe krigene på fiendtlig territorium.
Ikke ser det bra ut på fotografier som vil bli publisert heller. For verdenssamfunnet vil det se ut som at Israel isolerer seg ytterligere fra nabolaget og fra verden, uten ønske om en fredelig løsning, tror Argaman.
Alternativet verre
Men likevel finnes det to motargumenter som Israel må føre:
1. Det eksisterende Sikkerhetsgjerdets suksess.
2. Den eneste måten å forhindre nye bilder av blodbad, som Israel ikke kommer til å overleve, er ved å bygge en slik mur.
Samtidig kommer aktiviteten til å ta seg opp på andre siden av grensen. Graffiti kommer til å tegnes langs muren, protester vil sendes live på al-Jazeera og folk vil forsøke å rive ned konstruksjonen. Men Israel vil ha kontroll over situasjonen, akkurat som de i dag har kontroll med situasjonen på Vestbredden, argumenterer artikkelforfatteren.
Dramatisk beslutning
Med økonomisk bistand fra diasporajødene og ved å ta i bruk ekspertisen sikret gjennom Sikkerhetsgjerdet rundt Vestbredden, vil dette prosjektet bli en av de beste og mest dramatiske beslutningene i staten Israels historie, tror han.
