Søk

En lang rekke ganger, lenge før Gaza-krigen i 2023, er Israel blitt anklaget for folkemord mot palestinerne. Anklagen er blitt framsatt for å demonisere verdens eneste jødiske stat. 

Da PA-president Mahmoud Abbas besøkte Tyskland i 2022, anklaget han for eksempel Israel for å ha «begått 50 Holocaust» mot palestinerne. I Holocaust ble to tredeler av Europas jødiske befolkning drept av nazistene. Som kontrast har antallet arabiske innbyggere i Gaza og Vestbredden (Judea og Samaria) økt med fire hundre prosent etter 1948. Folkeveksten skjøt fart etter at Israel fikk kontroll over områdene i 1967.

Les mer på temasiden Løgnanklagene mot Israel om folkemord og etnisk rensning og artikler relatert spesielt til Gaza

I over 1400 år er det jødiske folket blitt undertrykt og forfulgt av arabiske og muslimske grupper i Midtøsten. Helt fra jødene begynte å gjenoppbygge en stat i sitt historiske og religiøse kjerneland, ble de møtt med avvisning, hatkampanjer, vold og terror.

Etter at arabiske land ble selvstendige fra europeiske kolonimakter, kom forfølgelsen av jødene tilbake med full styrke. Jødene som var en minoritet på omlag 2 prosent spredt omkring i Nord-Afrika og Midtøsten for hundre år siden, har etablert en stat på mindre enn 0,2 prosent av landområdet.

Selv om jødenes fiender har drevet dem ut av 99,8 prosent av området, fortsetter de krigen mot jødene i Israel. 7. oktober-massakren var en del av denne krigen. Det er også palestinske myndigheters hatopplæring og belønningssystem for terror.

Denne krigen MÅ ta slutt NÅ!

Dessverre er det sterke krefter i Norge som støtter kampen for å undergrave verdens eneste jødiske stat. Israel er i flere tiår blitt  demonisert av NRK, nyhetsbyrået NTB og andre medier. Norske skolebøker og den statsfinansierte elevsiden fn.no er fulle av feil om Israel. LO og andre mektige motstandere har helt bensin på bålet. Etter 7. oktober 2023 har også regjeringen, med Jonas Gahr Støre og Espen Barth Eide i spissen, markert seg som noen av de mest anti-israelske politikerne i Europa. 

Denne propagandakrigen må ta slutt nå!

Hvis du er enig, bli medlem av MIFF nå!

Dersom du ikke vet hva du skal tenke om Israel

Dersom du støtter det jødiske folkets rett til sitt nasjonale hjemland i Israel

Dersom du allerede er medlem av MIFF

Det var alltid riktig å støtte Israel. Gjennom århundrer ble det jødiske hjemlandet okkupert av romerske, bysantinske og ulike muslimske imperier [se tidslinje]. Jødene beholdt hele tiden sin sterke tilknytning til landet.

Dersom flere hadde støttet en jødiske statsdannelse for hundre år siden, kunne jødene hatt et tilfluktssted da nazistene startet med sin utryddelse. Men arabiske nasjonalister, inspirert av nazistisk antisemittisme, og islamistiske jihadister, skremte britene bort fra å oppfylle løftet om et jødisk nasjonalhjem. De brukte terror for å skremme, da som nå.

Dersom flere hadde støttet Israel på 1950- og 1960-tallet, ville kanskje ikke Egypt og Syria ha våget å mobilisere til krig. Men sovjetisk propaganda ble pumpet ut over Europa, og sakte, men sikkert er resultatene av Israels forsvarskrig blitt fordømt som «okkupasjon».

Dersom flere hadde støttet Israel, ville kanskje ikke Yasser Arafat ha klart å lure Nobelkomiteen og mange andre. Men Amnesty og andre humanitære organisasjoner har tatt opp arven etter Sovjets propaganda, og anklager ordningene som israelere og palestinere avtalte seg i mellom på 1990-tallet for «apartheid».

7. oktober 2023 ble det klart at jødehatende jihadister fortsatt dominerer i kampen mot Israel. Hvis du ikke støtter Israel etter massakren – hvor 1200 israelere ble drept, tusenvis skadet og over 250 tatt som gisler – vil du aldri støtte Israel. Da er det stor fare for at du alltid vil fortsette å være likegyldig.

Du bør støtte Israel fordi hatet som skapte Holocaust fortsatt lever, skrev MIFF i 2014. Du bør støtte Israel fordi Norge står overfor de samme fiender som Israel.

7. oktober 2023 ble det overtydelig hvor korrekt det var. Massakren ble begått av unge palestinske menn som er lært opp til jødehat og jihad på skoler finansiert av Norge.

  • I tredje klasse lærte de å «ofre blodet» for å «eliminere maktrøverne» og «utrydde restene av utlendingene».
  • I femte klasse har de lært at martyrdød og jihad er «den mest viktige mening med livet» og at jøder er «fiender av islam».
  • Terroristene fra 7. oktober lærte i syvende klasse at Israel er «Satans tjener». Da fikk de også lære at «å ofre livet i kamp er det største». Året etter ble de fortalt at barn som deltar i jihad er «sikkerhetsventilen i samfunnet».
  • I tiende klasse ble de fortalt at døden er skjebnebestemt og at jihad er deres kall. «Og vårt rene blod, vil vi ikke spare, vil vi ikke spare, vil vi ikke spare,» blir det messet i en annen skolebok.
  • I tolvte klasse har de lært om å «returnere» med våpen i hånd. Elevene har lært at det betyr at Israel blir borte.

Du må støtte Israel – nå mer enn noen gang. Israel er i en forsvarskrig for å hindre at 7. oktober 2023 aldri mer skal gjenta seg. Hamas skal bli vingeklippet, slik at de aldri mer har militær kapasitet. Iran og Hizbollah skal bli avskrekket. Nå må du støtte Israels forsvarskamp!

Med Israel for fred samler Israel-venner med ulikt politisk ståsted, ulik tro og livssyn. Vi har også forskjellig syn på israelsk politikk. Når det gjelder saker som er omstridt internt i det israelske samfunnet, formidler vi de store gruppenes ulike hovedsyn, uten som organisasjon å ta stilling til spørsmålene.

MIFF sprer informasjon gjennom nettsider, sosiale medier (se over), møter i lokalforeninger og nasjonale konferanser m.m. MIFF forsvarer også Israel i mediene og har aktuelle kampanjer. Etter 7. oktober-massakren er vårt innhold sett mange millioner ganger rundt på de ulike plattformene.

Les mer om MIFF og bli medlem nå!

Les artikkelen hvor MIFF korrigerer feil som stadig blir framsatt om Gaza og Hamas.

De generelle teknikkene som mediene bruker for å skape et falskt bilde av Israel

1. Konflikter hvor Israel er involvert blir dekket ekstremt mye mer enn andre konflikter som krever mange ganger flere menneskeliv.

2. Israels forsvarskamp blir ikke sammenlignet med andre lands krigføring.

3. Palestinske flyktninger blir nevnt ustanselig, selv om det har gått 75 år siden arabisk side tapte i forsøket på å utrydde den jødiske staten i 1948.

4. Levekårene til palestinerne blir ikke sammenlignet med arabiske naboland.

5. Folkeretten blir manipulert til kun å ramme den jødiske staten, og Israels rettigheter blir nesten aldri nevnt.

Les mer på temasiden Mediedekningen og bestill MIFFs bok Det falske bildet av Israel. 

Det skapes falske bilder av Israel i norsk skole, ikke bare på grunn av mange feil i læreverkene, men også fordi viktige elementer i det israelske narrativet er helt borte eller svært nedtonet. Klikk her for å lese faktasjekker og for å bestille MIFFs bok Opplært til fordommer.

Ingen verk nevner jødiske flyktninger fra arabiske land, og bare ett læreverk nevner Iran som en aktør i konflikten. Sterke anklager mot Israel blir framsatt, uten at Israels svar får komme fram

Mange skoleelever blir henvist av lærere til FN-sambandets infosider om Israel, Palestina og konflikten. Mange tror fn.no er en «nøytral og god» kilde.

Dette stemmer ikke. MIFF avdekket sommeren 2023 hvordan FN-sambandet misbruker skattepenger til å gi norske barn et falskt bilde av Israel. Organisasjonen er på ingen måte objektiv eller nøytral i forhold til Israel. FN-sambandet gjorde noen rettinger etter MIFFs første faktasjekk, men reagerte deretter med sjikanerende omtale av MIFF.

Selv etter 7. oktober-massakren er FN-sambandet uvillig til å kalle Hamas en terrororganisasjon.

Kan «Fauda» endre synet på Israel?

Agentene Doron og Eli, spilt av henholdsvis Lior Raz og Yaakov Zada Daniel. (Foto: Netflix)
Den femte sesongen av «Fauda», med 7. oktober som bakteppe, er blitt en global Netflix-suksess, også i arabiske land. Medskaper Avi Issacharoff mener serien har rørt mange, men tviler på at den får mange til å endre syn på Israel.

Den israelske dramaserien handler om en undercoverenhet som opererer blant palestinske terrorister. Femte sesong hadde premiere på Netflix 8. september. Manuset ble skrevet om etter 7. oktober. To av de elleve episodene skildrer Hamas-angrepet på Sør-Israel, der rundt 1200 mennesker ble drept og 251 ført bort til Gaza. MIFF omtalte sesongen før premieren.

Ifølge Netflix var «Fauda» strømmetjenestens fjerde mest sette ikke-engelskspråklige serie globalt i uken 7.–13. september. Den var nummer én i Israel og Libanon og på topp ti i 41 land, flere av dem arabiske. De fleste serier mister seere fra sesong til sesong, men «Fauda» får flere, sier Issacharoff til The Free Press.

– Har rørt folk

Issacharoff har selv bakgrunn som journalist i Haaretz og israelsk radio. Han mener serien lykkes fordi den griper seerne.

«‘Fauda’ har klart å røre folk. Som journalist vet du at det er nærmest ‘mission impossible’», sier han. «Jeg vil si at færre enn ti av sakene jeg har laget, virkelig har rørt folk.»

Folkene bak serien intervjuet mange israelere som mistet sine nærmeste 7. oktober. Ifølge Issacharoff møtte de hver gang en bunnløs sorg, «en forferdelig smerte som gjør at de ikke klarer å puste lenger».

Journalisten Peter Savodnik, som har skrevet reportasjen i The Free Press, mener serien ikke overdriver. «Det er ingenting i ‘Fauda’ som vi ikke har lest om eller sett i terroristenes egne videoer. Ingenting er overdrevet», skriver han.

Hovedpersonen Doron er ingen superhelt. «Helten må være mer realistisk i Israel. Captain America går ikke», sier Issacharoff. «Captain Israel er en slags taper, en fyr som blir slått i bakken igjen og igjen, men som reiser seg og slår tilbake. Det er Doron.»

Terrorister mot antiterrorister

Issacharoff snakker selv flytende arabisk. Ifølge ham går det store skillet i serien «ikke mellom arabere og jøder, eller arabere og israelere, men mellom terrorister og antiterrorister». Det er ingen tilfeldighet at sesongen åpner på en muslimsk gravplass, sier han. Der sørger beduinen Salem over sønnen sin, som ble drept 7. oktober da han prøvde å beskytte en jødisk mor og barna hennes.

Regissør Omri Givon sier om agentene: «Dette er ikke rollefigurer fylt av hat.» De fleste av dem er, som i virkeligheten, jøder med familiebakgrunn fra arabiske land, påpeker Savodnik.

Den britiske kommentatoren Melanie Phillips tror populariteten i arabiske land kan skyldes at serien skildrer palestinsk-arabisk kultur «rettferdig, nyansert og med en viss empati».

– Hånden for munnen

Phillips mener at mottakelsen i Vesten er det mest slående. I en kommentar i Jewish News Syndicate (JNS) skriver hun at folk ser serien «med hånden for munnen, sjokkerte, forferdet og i tårer».

Ynetnews har samlet reaksjoner fra seere i sosiale medier. «Ærlig talt klarte jeg ikke å si et ord gjennom begge episodene, og heller ikke en stund etterpå», skrev én. «Episode 7 og 8 knuste meg. Jeg gråt mye», skrev en annen.

«Det ser ut til at ‘Fauda’ for første gang har fått dem til å forstå omfanget av det som skjedde 7. oktober», skriver Phillips. Hun mener grusomhetene ble «så godt som overskygget av dekningen av krigen som fulgte».

Blandet mottakelse

Ikke alle er begeistret. The Economist skrev på X at serien «ikke skildrer den forferdelige krigen i Gaza». Samtidig mente avisen at den kan hjelpe den som vil forstå hvordan mange israelere «har forherdet seg mot Gazas lidelser». Anmelderen i det amerikansk-jødiske magasinet The Forward mente oktoberepisodene «på en måte» føles utnyttende, «selv om de er ment som en hyllest». Han kritiserte også at serien ikke viser ødeleggelsene i Gaza.

Aftenpostens anmelder ga terningkast fire. Han skrev at Doron er «fanget i et hamsterhjul av hevn», noe som gjør sesongen «både vond og spennende».

Medskaperen tviler

Kan serien så endre synet på Israel? Issacharoff har liten tro på det. De unge med palestinaskjerf og «Free Palestine»-plakater vet ingenting om hva som foregår, sier han til The Free Press.

Savodnik er mer optimistisk. Han mener seere uten ideologiske bindinger til antisionisme kan bli rystet av sesongen, og mer nysgjerrige på Israel.

Gi en gave til MIFFs arbeid for Israels sak

Med noen få klikk kan du gi med mobilen din.

0

Your Cart