NRK Urix viet de første drøye 9 minutter av sendingen 30. oktober til forholdet mellom Israel og palestinske selvstyremyndigheter (PA). Ett særlig fokus hadde den israelske løslatelsen av palestinske fanger og nyheten om planer for nye boliger i jødiske bydeler av Jerusalem.
Allerede i første setning av programintroen forveksler programleder Annette Groth bosetninger og boliger. «Israel løslater palestinske fanger, men samtidig planlegger de nye bosettinger i Øst-Jerusalem,» sa hun.
Senere uttrykker Groth saken mer korrekt: «Israel har godkjent bygging av 1500 boliger i en bosetting i Øst-Jerusalem.» Forskjellen på en bosetning og en bolig er som forskjellen på et tettsted og en bolig.
Gamle byggeplaner resirkuleres
I virkeligheten gjelder det videre framdrift i saksprosessen for 1500 boenheter i bydelen Ramat Shlomo i Jerusalem. «Dette er en resirkulert versjon av den samme kontroversielle byggeplanen som har gått sakte gjennom det byråkratiske systemet i flere år,» skriver Barak Ravid i den bosetningskritiske avisen Ha’aretz. Han forteller at det er de samme boligene som skapte støy da USAs visepresident Joe Biden besøkte Israel i mars 2010. Etter den tid ble planene lagt i en skuff, for så å bli hentet fram igjen etter at palestinerne gikk til FN for å få status som observatørstat i november 2012. Hva betyr dette? At du har hørt NRK melde om disse 1500 boligene som «nye bosetninger» og «nye utvidelser av bosetningene» flere ganger tidligere!
Selv om Groth fikk det noenlunde korrekt i ett tilfelle, gjentok hun sin feil mot slutten da hun spurte Midtøsten-korrespondent Sigurd Falkenberg Mikkelsen: «Hva hjelper det å løslate palestinske fanger når man i neste øyeblikk kunngjør byggingen av nye bosettinger i okkuperte Øst-Jerusalem?»
Også i Christian Borchs del av Midtøsten-innslaget ble boliger forvekslet med bosetninger to ganger. «Israel har kunngjort nye bosetninger,» sa Borch første gang. På slutten gjentok han feilen. «Palestinerne mener effekten [av fangeløslatelse] uthules når det samtidig kunngjøres nye bosettinger som ytterligere fragmenterer Vestbredden og undergraver håpet om en egen stat.»
Hva betyr jubelscenene i Ramallah for fredsprosessen?
Urix overrasker positivt i innslaget med å slippe til to talsmenn for den israelske regjeringen i løpet av innslaget. Borchs intervju med Israels turistminister Uzi Landau, som ble gjennomført da Landau besøkte MIFFs konferanse i Oslo i slutten av september, er gjengitt under.
Mark Regev, talsmann for de israelske regjeringen, får uttrykke skuffelse over feiringen i Ramallah. NRK viste bilder hvor man ser PA-president Mahmoud Abbas og en stor palestinske folkegruppe i Ramallah juble sammen med 26 løslatte fanger, som alle er dømt i israelsk rett for drap på israelere.
– Dette er personer som brutalt har drept uskyldige israelere, uskyldige sivile, sier Regev.
Også programleder Christian Borch forteller at alle de løslatte fangene var dømt for drap, «samtidig har Israel kunngjort nye bosettinger i Øst-Jerusalem og på Vestbredden». Som tidligere nevnt, undret Groth hvordan det kan hjelpe.
Falkenberg Mikkelsen svarte at det illustrerer hvorfor mange palestinere ikke tror på noe gjennombrudd i forhandlingene. I første del av programmet har NRK latt PAs utenriksminister Riyad Malki hevde at utbyggingsplanene viser at Israel «ikke er interessert i å slutte fred med det palestinske folk».
Falkenberg Mikkelsen, som nok en gang utmerker seg blant sine kollegaer med nyanser, understreket at nyheten om de israelske byggeplanene ikke vil velte forhandlingene. Israel har tidligere hatt midlertidig byggestans i nesten ti måneder uten at palestinerne kom til forhandlinger. Denne gang har palestinske ledere prioritert løslatelse av israeleres mordere som et krav for i det hele tatt å komme til forhandlingsbordet. At israelske byggeplaner i allerede etablerte bosetningsområder – og i sær de jødiske bydelene av Jerusalem – fortsetter gjennom planprosessen, kommer ikke som noen overraskelse på palestinske ledere.
NRK kommer ikke på å spørre hvilke signaler feiringen av de løslatte morderne sender til det israelske samfunnet. Det er mye mulig at jubelscenene fra Ramallah – Abbas hånd i hånd med et stort antall israeleres drapsmenn – ikke gir israelere flest særlig mer tro på gjennombrudd i forhandlingene. Groth lurer på hvordan bygging av boliger kan hjelpe. Et minst like interessant spørsmål burde vel være hvordan løslatelse av mordere kan hjelpe?
Intervjuet med Uzi Landau
En hoveddel av Christian Borchs innslag under Urix er et intervju med Israels turistminister Uzi Landau, gjennomført i Oslo i slutten av september. MIFF gjengir i sin helhet, først og fremst basert på NRKs teksting.
Landau: Å opprette en palestinsk stat nå vil være altfor tidlig. Man vil jo ikke at det skal bli en havarert stat. Man vil ha en stat som har en leder som ikke bare ønsker, men kan skape, fred. Man vil at denne enheten skal ha sikkerhetsstyrker som kan bekjempe terrorisme, men det er ikke tilfellet. Man vil ha en fri presse og et uavhengig rettsystem. Vi vil at de skal ha et utdanningssystem hvor barn ikke lærer at jødene nedstammer fra griser og aper, og at vi forgifter verden, men at vi er naboer som de bør leve i fred med.
Borch: Du nevnte nødvendigheten av å bygge tillit som et langsiktig prosjekt. Kunne det også innebære en stans i byggingen av israelske bosettinger?
Landau: Jeg skjønner ikke hvorfor det er et problem. Det har ikke vært noe problem, og det er overhodet ikke nevnt i Oslo-avtalen [som en betingelse av typen] «Hvis man virkelig ønsker fred, gjør man ikke dette». Man skal merke seg at palestinernes president Abbas sa at han ikke ville at en eneste jøde skulle bo i Judea og Samaria. Det skulle være «juderein». I Israel er rundt 20 prosent av statsborgerne arabiske palestinere. Hvis man får en palestinsk stat i fremtiden og 5 prosent er jøder som bor i bosettinger, hva er galt med det? Skal man oppnå fred, er man ikke da villig til å ha en ikke-palestinsk minoritet?
Deretter kommer Borch med en fersk kommentar, som er lagt til én måned etter intervjuet.
Borch: Frislippet av de palestinske fangene skal tenne sympati og fortrolighet, men palestinerne mener effekten uthules når det samtidig blir kunngjort nye bosettinger som ytterligere fragmenterer Vestbredden og undergraver håpet om en palestinsk stat. Optimismen har forholdsvis skrinne vekstvilkår i øyeblikket.
Etter denne kommentaren klippes et lite utdrag av intervjuet med Landau inn igjen.
Landau: Ting er komplisert. Dette er ikke sentral-Europa, det er Midtøsten, hvor det ikke er noen medlidenhet med de svake.
Det ble turistministerens siste ord i denne sendingen.
