«Bosetningene regnes i dag som det fremste hinderet for en fredsløsning mellom Israel og palestinerne,» skrev nyhetsbyrået NTB i en artikkel 12. juni.
Det fremste? Virkelig?
La oss spørre president Barack Obamas utenriksminister John Kerry.
– Bosetningene er ikke hele og heller ikke hovedårsak til konflikten – selvfølgelig er de ikke det. Du kan heller ikke si at dersom de ble flyttet ville du hatt fred uten en mer omfattende avtale – det ville du ikke. Og vi forstår at i en sluttstatus-avtale, vil noen bosetninger bli del av Israel for å ta hensyn til de endringene som har funnet sted de siste 49 årene, inkludert nye demografiske realiteter på bakken, sa Kerry i sin tale 28. desember 2016.
La oss spørre Washington Post.
Allerede i 1993, da Oslo-avtalen ble undertegnet, oppgav Israel sin politikk for å forhindre en palestinsk stat gjennom bygging av bosetninger, påpekte avisen i 2013. Siden den gang har den byggeaktiviteten som har blitt gjort, foregått i bosetninger som også PA har vært enige om at vil havne på israelsk side etter forhandlingene. Det samme gjelder de bydelene i Jerusalem der myndighetene godkjente byggeplaner i forrige måned. I 2008, i direkte forhandlinger med Israel, signaliserte PA at disse bydelene skulle forbli en del av Israel i en grensedragning.
La oss spørre den palestinske journalisten Khaled Abu Toameh.
– Hovedhindringen for fred er den økende radikaliseringen av de arabiske og muslimske masser og den pågående demoniseringen av jøder. I øynene til mange arabere og muslimer er hele Israel en stor bosetning som må bli ryddet av veien, skriver han.
La oss spørre den venstreorienterte israeleren Shaul Arieli, som var en av de fremste forhandlerne bak Genève-initiativet for en tostatsløsning i 2003.
– Det er ikke noe sannsynlig at det blir en avtale med palestinerne under Netanyahus styre – men det er umulig å hevde at de fysiske realiteter er årsaken til dette, konkluderer Arieli. Her følger noen av hans fakta:
Palestinerne utgjør en overveldende demografisk majoritet på 82 prosent av landarealet til Vestbredden. 60 av de 126 israelske bosetningene er bebodd av mindre enn tusen mennesker, totalt 28.000 israelere. 51 av de bosetningene har et innbyggertall mellom tusen og fem tusen, totalt 114.000 israelere.
De 15 gjenstående bosetningene er de som i Israel blir omtalt som bosetningsblokker. Sammen med Øst-Jerusalem utgjør disse bosetningsblokkene bare fire prosent av arealet på Vestbredden. De ligger i all hovedsak langs våpenhvilelinjene fra 1949 (som feilaktig blir omtalt som 1967-grensene). Det er bred konsensus i Israel om å beholde disse få prosentene av Vestbredden og tilby erstatningsområder til palestinerne, slik Ehud Olmert gjorde i 2008.
Andre hinder
Kerry pekte på andre hindringer for en fredsløsning i sin tale i desember 2016.
Kerry gjorde det klart at løsningen må være to stater for to folk – en jødisk og en arabisk (prinsipp to av seks). Det vet vi at palestinerne avviser. Det siste halve året har MIFF etterlyst navn på palestinske politikere eller partier som støtter at Israel skal forbli en jødisk stat, men vi har ikke mottatt ett eneste forslag. Stakkars NTB, de vet heller ingen navn.
Kerry gjorde det også klart at en løsning for palestinske flyktninger (i all hovedsak etterkommere av flyktninger) må finnes uten at “den fundamentale karakteren til Israel” blir påvirket (prinsipp tre). Palestinerne på sin side insisterer å få flytte millioner av palestinere inn i Israel, slik at Israel mister sitt jødiske flertall. Palestinerne krever at demografien i selve Israel skal bli radikalt endret – til et muslimsk og arabisk flertall. Dette er det største hindret for fred.
Kerry understreket at en palestinsk stat skal være demilitarisert (prinsipp fem). Også dette blir avvist fra palestinsk side.
Kerry påpekte at en avtale må være permanent – det skal ikke kunne reises nye krav i framtiden, for eksempel om grensejusteringer (prinsipp seks). Dette vet vi at palestinerne har vært negative til tidligere.
Så lenge NTB ikke nevner noe av dette blir de stående igjen som ensidige propagandister og holder sine lesere i et tåkeland hvor løgnbildene av Israel florerer.
