Torsdag 16. november intervjuer Vårt Land prest Beate Iren Lerdahl i Nidarosdomen om sterke anklager hun har kommet med mot Israel på Facebook. Lerdahl har tidligere vært deltaker i Kirkenes Verdensråd og Kirkens Nødhjelps ledsagerprogram på Vestbredden.
«Det som jødene ble utsatt for før krigen starta, er akkurat det samme som de gjør mot palestinerne idag», skrev Lerdahl nylig på Facebook. Vårt Land gjengir følgende eksempler som hun bruker til å underbygge sin påstand:
«På Vestbredden hadde hun vært vitne til hvordan muren mellom Israel og Vestbredden holdt de to folkegruppene fra hverandre, hvordan palestinerne måtte ha tillatelse til å reise inn i Israel og hvordan soldater gjennomførte vilkårlige kontroller av palestinere.»
Hun presiserer at hun ikke sammenligner dagens situasjon med selve Holocaust.
- Beate Iren Lerdahl anklager også Israel for mangel på historiebevissthet. Les MIFFs svar i artikkelen: Det er nettopp på grunn av historien at Israel gjør som de gjør
Prestens eksempler
Israels sikkerhetsbarriere på Vestbredden er bygget for å stanse terrorister fra å ta seg inn i israelske byer. Hvis barrieren (bare noen få prosent er mur, det aller meste gjerde) var bygd for å skille folkegrupper, hvorfor er det da så mange arabere på israelsk side? At noen må ha tillatelse for å reise inn i et land ligner like mye på Norge som på Tyskland i mellomkrigstiden, men det ville kanskje ikke være en sammenligning som skapte like sterk ønsket effekt hos prestens Facebook-venner? Vilkårlige kontroller er dessverre nødvendig når væpnede terrorgrupper opererer blant sivilbefolkningen i et område. Det mest nærliggende å sammenligne med i dag er vel fransk og belgiske politistyrker anno 2017, ikke tysk politi for 80 år siden.
Hva jødene ble utsatt for før krigen
Så hva ble egentlig jødene i Tyskland utsatt for før andre verdenskrig startet? Jewish Virtual Library nevner mange eksempler, her har vi tatt ut noen av dem frem til 1937 og sammenlignet med situasjonen i Israel og på Vestbredden.
Husk at presten hevdet «det som jødene ble utsatt for før krigen starta, er akkurat det samme som de gjør mot palestinerne i dag». Avgjør selv om du synes hun holder seg til det åttende bud, og skriv gjerne din kommentar i kommentarfeltet.
I februar 1933 ble det antisemittiske propagandabladet Der Stürmer det offisielle organet for nazi-partiet, som like før hadde kommet til makten. Mottoet for bladet var «Jødene er vår ulykke». Likud-partiet i Israel (eller noen andre jødiske partier i Knesset) har ikke noen slik publikasjon. På den annen side finnes det sterke religiøse og politiske bevegelser på palestinsk side som drømmer om en dag da naturen skal hjelpe muslimer å drepe jøder.
I april 1933 ble boikott av jødiske forretninger i Tyskland intensivert. Historiker Peter Longerich skriver at boikotten «hadde form av en voldelig blokade». «De demonstrerte høylytt utenfor de aktuelle butikkene, malte advarsler på butikkvinduene og forhindret kunder fra å komme inn i butikkene eller skrev ned navnene deres.» Jøder ble nektet å jobbe i advokatyrket og det ble innført svært begrenset adgang for jøder til høyere studier. Nazi-regjeringen forbyr rituell jødisk slakting. Presten i Nidarosdomen har muligens ikke fått det med seg, men Israel har bygd opp de høyere utdanningsinstitusjonene på Vestbredden og Gaza-stripen og hallal-maten ruller ut av de palestinske slakteriene som aldri før. På den annen side vet vi vel hvem som kjemper for handelsboikott og akademisk boikott? Presten vet vel hvem som gjennomfører butikkaksjoner i dag?
I juli 1933 blir alle politiske partier bortsett fra det nazistiske forbudt. Har Lerdahl talt opp hvor mange palestinske politiske partier som finnes?
I september 1933 blir tyske jøder nektet å ha jobb som bønder. Det er vel ikke en eneste bonde på Vestbredden?
I oktober 1933 blir tyske jøder nektet å være avisredaktører. Palestinske redaktørers største problem er begrensningene som PA-regimet legger på dem.
I januar 1934 fjerner nazistene jødiske høytidsdager fra den tyske kalenderen og utestenger jøder fra en arbeidstakerorganisasjon (German Labor Front). I mai 1934 mister tyske jøder sin helseforsikring. Har Lerdahl funnet noe lignende i Israel eller på Vestbredden?
I februar 1935 blir det innført forbud mot samlinger som oppmuntrer jøder til å forbli i Tyskland. Daglig er det samlinger på Vestbredden, for ikke å si Gaza-stripen, hvor det oppmuntres til all mulig politikk som bryter med Israels politikk og ønsker.
I mai 1935 blir jøder nektet å tjenestegjøre i den tyske hæren. I Israel tjenestegjør arabere dersom de vil.
I november 1935 blir jødene fratatt stemmerett og kastet ut av jobber i det offentlige. Det blir innført forbud mot ekteskap mellom jøder og ikke-jøder. Jødene kan nå jobbe bare innenfor et svært begrenset antall jobber. I Israel har arabiske (palestinske) statsborgere hatt stemmerett helt siden 1948.
I mars 1936 blir jødiske leger nektet å jobbe i offentlige helseinstitusjoner. I Israel er araberne (palestinere) overrepresentert ved legestudier.
I januar 1937 blir alle kontorjobber forbudt i Tyskland. Nidarosdomen-presten har vel ikke sett en eneste palestiner som jobber på et kontor?
I oktober 1937 begynner den systematiske overtakelsen av jødisk eiendom.
Hva tenker du? – Skriv din kommentar i kommentarfeltet.
