Onsdag 6. september på kvelden publiserte Aftenposten en artikkel skrevet av Midtøsten-korrespondent Tor Arne Andreassen. Den handler om at palestinernes president, Mahmoud Abbas, kaster kritiske røster i fengsel. Saken starter med historien til den palestinske radiojournalisten Ayman Qawasmi. Han ble pågrepet fordi han uttrykte misnøye med palestinske myndigheter. Qawasmi mente Abbas burde trekke seg.
En av den som reagerte på pågripelsen av Qawasmi var den palestinske menneskerettighetsaktivisten Issa Amro. I et Facebook-innlegg søndag skrev han et kritisk innlegg om pågripelsen. Dagen etterpå ble han selv pågrepet.
– Arrestasjonen av Issa Amro er det siste beviset på at De palestinske selvstyremyndighetene er fast bestemt på å fortsette sin undertrykkende kampanje mot ytringsfrihet, sier Magdalena Mughrabi, underdirektør for Midtøsten og Nord-Afrika i Amnesty International, i et intervju med Aftenposten.
Amnesty International publiserte nylig en rapport som viser at palestinske journalister i økende grad blir pågrepet og fengslet av de palestinske selvstyremyndighetene.
Aftenpostens korrespondent har snakket med en av de fengslede journalistene. Den 42 år gamle TV-journalisten Tarek Abu Zed forteller at han ble avhørt etter å ha publisert to innlegg på Facebook. De ble ansett å være for kritisk mot president Abbas og hans Fatah-parti. Det er Fatah som leder de palestinske selvstyremyndighetene på Vestbredden.
TV-journalisten ble siktet for å ha brutt en ny lov om «elektroniske forbrytelser». Den nye loven åpner for at enhver som forstyrrer «sosial harmoni», risikerer lang fengselsstraff. Forstyrrelse av «sosial harmoni» kan gi opptil 15 år i fengsel.
Den nye loven er allerede tatt i bruk for å blokkere 29 palestinske nettsteder. Som MIFF har omtalt tidligere, dreier dette seg i all hovedsak om nettsider som enten er kritiske til president Mahmoud Abbas eller tilknyttet hans politiske rivaler.
Siden 2011 har de palestinske selvstyreområdene mottatt 3,8 milliarder kroner i norsk bistand, skriver Aftenposten, med Norad som kilde.
Norge er også leder av Giverlandsgruppen for Palestina (AHLC) og jobber for at også andre land skal gi penger til palestinerne.
Nå ber Amnesty International om at det internasjonale samfunnet legger press på palestinske myndigheter slik at Issa Amro blir løslatt, og at loven om «elektroniske forbrytelser» blir trukket tilbake eller endret.
– Det er viktig at det internasjonale samfunnet, og spesielt de store donatorene, legger press på de palestinske myndighetene, sier Ashira Ramadan, regional medarbeider for Amnesty International, til avisen.
Statssekretær Marit Berger Røsland i UD erkjenner overfor Aftenposten at menneskerettighetssituasjonen er utfordrende i de palestinske selvstyreområdene.
– Blant annet er ytrings- og pressefriheten under økende press fra palestinske myndigheter. Denne utviklingen gir grunn til bekymring, og vi følger nøye med. Dette tas jevnlig opp i vår bilaterale dialog med palestinske myndigheter og gjennom FN-systemet, sier statssekretær Marit Berger Røsland i Utenriksdepartementet.
Brudd på menneskerettighetene i de palestinske selvstyreområdene er i seg selv ikke en oppsiktsvekkende nyhet, men det er sjeldent de blir omtalt i norske medier. Da den palestinske menneskerettighetsforkjemperen Bassem Eid talte på MIFFs Israelkonferanse på Gjøvik i sommer fortalte han at de drøyt 2000 palestinerne i palestinske fengsel fikk liten internasjonal oppmerksomhet.
– De fleste av dem sitter fengslet uten lov og dom. Det skjer også mange grove brudd på menneskerettighetene i de palestinske fengslene. Hører du noen gang media eller politikere snakke om disse palestinerne? spurte Eid retorisk.
Det er bra at Aftenposten nå setter fokus på menneskerettigheter i de palestinske selvstyreområdene. Vi får håpe de også retter søkelys på at selvstyremyndighetene i løpet av de fire siste årene har brukt ti milliarder kroner på økonomisk belønning til fanger (mange av dem dømt for terror).
I mars demonstrerte flere hundre personer i Ramallah med krav om at Abbas trekker seg. Slike offentlige demonstrasjoner mot selvstyremyndighetene er sjeldne.
