Har jødene i Israel noe å frykte dersom de mister flertallet i sitt land og kommer under muslimsk dominans? (Det kan skje dersom Israel blir presset til å åpne sine grenser for millioner av etterkommere av 1948-flyktningene, eller ved en «énstatsløsning» hvor den palestinske befolkningen på Gaza-stripen og/ eller Vestbredden deltar i valg til Knesset.)
Islam er en fredens religion, blir vi fortalt, så jødene vil ikke ha noen problemer med å være minoritet. Men jødenes historie i muslimske og særlig arabiske land motbeviser dette. Hvordan araberne i dag behandler sine minoriteter, motbeviser det også.
Det hevdes også at jødene ikke er blitt behandlet verre enn andre ikke-muslimer i den muslimske verden. Det er noe i det. Noen ganger ble jøder og kristne behandlet likt, noen ganger ble den ene gruppen behandlet dårligere enn den andre. I Tyrkia er hundretusener av kristne drept og jaget bort siden år 1900, mens jødene er blitt forholdsvis bra behandlet, for eksempel. På den annen side er det bare jøder som er totalt utestengt fra hele Saudi-Arabia.
Men på ett viktig og farlig punkt er jødene spesielt utsatt. Det finnes en gammel tradisjon om noe profeten Muhammed skal ha sagt som ikke står i Koranen, en såkalt hadith. Det finnes flere versjoner av dette utsagnet. Én versjon er slik: «Timen [oppstandelsen] vil aldri komme før muslimene kjemper mot jødene. Muslimer vil gjøre ende på dem. Jødene vil gjemme seg bak steiner og trær som skal si: ‘O muslim, Guds tjener! Der er jøder bak meg, kom og drep dem.’»
Altså: I endetiden plikter muslimene å drepe alle jøder, og de lengter etter at naturen skal hjelpe dem. Det er jo da uhyggelig at mange muslimer tror (som også mange kristne og noen jøder gjør) at vi nå lever i endetiden. Hamas, som jo vant det siste palestinske valget, har denne hadithen med i sin grunnlov, sitt charter. Palestinian Media Watch har dokumentert en rekke ganger at denne hadithen forkynnes i dagens palestinske moskeer (se eksempler i videoklipp under). Endetidsvisjonen har også sine tilhengere i Tyrkia og Egypt.
Det er altså tanker som er levende i den palestinske befolkningen spesielt, og i den muslimske befolkningen i Midtøsten generelt, og i en gitt situasjon kan den bli forsøkt virkeliggjort.