Høyre-politiker Simen Sandelien har en stor følgerskare i sosiale medier, hvor han ofte kommer med velbegrunnet mediekritikk. Nå reagerer han på hvordan mediene har omtalt angrepet på hjelpearbeidere fra organisasjonen World Central Kitchen på Gazastripen tirsdag 2. april.
Israel har erkjent at angrepet skjedde ved en feil, etter det de omtaler som en «feilidentifikasjon» under komplekse forhold på natten. De har også understreket at feilen aldri burde ha skjedd og både det israelske forsvaret og politikere har beklaget den tragiske hendelsen.
I den norske mediedekningen kan man derimot få inntrykket av at Israel angrep hjelpearbeiderne med overlegg. Det får Høyre-politikeren til å reagere. I sin spalte med mediekritikk kritiserer Sandelien hvordan Aftenposten nærmest får leserne til å tro på konspirasjonsteorier.
MIFF har fått politikerens samtykke til å dele mediekritikken hans:
Hvorfor vinkler Aftenposten nyheter fra Israel og Gaza på en måte som får leserne til å tro på konspirasjonsteorier?
Israel har sagt at angrepet på kjøretøyene til hjelpearbeiderne i WCK var en feil. Tilgjengelig informasjon tyder på at kjøretøyene feilaktig ble utpekt til å være legitime mål.
Akkurat hvor kommunikasjonssvikten og den feilaktige analysen har skjedd er fortsatt ikke offentlig, men IDF har sagt at de skal dele alle relevante detaljer med de berørte partene når undersøkelsen er ferdig, slik at de skal få svar.
Det er kanskje riktig at feilen kan ligge i at man har delegert mye beslutningsmyndighet til offiserer i felt – i tråd med moderne militær tankegang – og at noen burde ha validert det aktuelle målet på en bedre måte oppover i linjen.
Men det bør fortsatt ikke være tvil om at angrepet var et resultat av en feil, enten feilen ble gjort sentralt eller i felt.
Slik Aftenposten formulerer dette i overskrift og artikkel, åpner man for tolkninger om at underoffiserer i den israelske hæren har sløst bort begrensede militære ressurser, stukket kjepper i hjulene for Israels internasjonale anseelse, tvunget IDF-ledelsen til å komme med omfattende beklagelser, ødelagt sin egen militære karriere og risikert straff i militærdomstoler, bare for bevisst å slakte ubevæpnede og ufarlige sivile hjelpearbeidere som en fullbyrdelse av en slags privat bestialsk vendetta mot noe så hatet (*ironivarsel*) som internasjonale hjelpearbeidere. Det gir absolutt ingen mening.
Det er en fullstendig absurd og usannsynlig hypotese for å forklare hva som faktisk skjedde. Likevel er det akkurat slike antagelser man ser mye av i kommentarfelt på sosiale medier og det er akkurat dette Aftenposten utrolig nok nører opp under med å hinte slik de gjør i denne artikkelen.
Hvis Aftenposten hadde fulgt med på hva som beveger seg av problematiske forestillinger der ute i kommentarfeltene, hadde de fått med seg at folk nå genuint går rundt og tror at dette må ha vært villet handling fra «de onde jødene».
I en rasjonell verden hadde vi hatt en presse som advarte mot slik konspirasjonsteoretisk tankegang og korrigerte slike fordommer om antatt ondskap hos andre.
Den desidert mest logiske forklaringen her er at dette var en svært beklagelig feil, slik som dessverre forekommer med jevne mellomrom i større konflikter. Mennesker gjør feil. I krig koster dessverre feil ofte uskyldige menneskeliv.
Å forklare dette som en feil er ikke bare rimelig fordi et villet angrep på hjelpearbeidere er en helt irrasjonell ting å gjøre for folk på alle nivåer i den israelske hæren. Det er i strid med Israels uttalte militærstrategi. Det er i strid med operasjonelle retningslinjer og engasjementsregler. Det er i strid med de individuelle egeninteressene til hver enkelt involvert.
Hvis man ønsket å ramme eller fjerne hjelpearbeiderne, hadde man dessuten bare kunnet kaste dem ut. Det finnes svært mye enklere, billigere og mer effektive måter å bli kvitt hjelpearbeidere på dersom dette hypotetisk skulle vært et krigsmål.
Israels svar på dette har uansett vært lovnader om å styrke internkommunikasjonen mellom forskjellige enheter og kommunikasjonen med hjelpeorganisasjonene fordi IDF ettertrykkelig har sagt at disse organisasjonenes tilstedeværelse er viktig.
Istedenfor bidrar Aftenposten til å piske opp stemningen i retning av antisemittisme og jødehat.
Også jøder kan gjøre feil, Aftenposten. Når dere insinuerer at dette likevel ikke var en feil, kaster dere bensin på et bål som allerede begynner å bli farlig stort.
Hvorfor kan man ikke legge bort aktivismen, forsøke å formidle det som mest sannsynlig har skjedd, og ikke spekulere rått i andres ondskap uten at det faktisk foreligger overbevisende grunner til at akkurat dette har vært et motiv. Her gjør det ikke det.
