I et leserinnlegg i Aftenposten omtalte Palestinakomiteens nestleder, Kjell Stephansen, terrorangrepet 7. oktober i fjor som «motstandskamp» og beskrev det som et angrep «på okkupasjonsmakten Israel».
Det fikk MIFFs journalist Bjarte Bjellås til å reagere.
Flertallet av de drepte under 7. oktober-massakren var sivile. Det var fredelige kibbutzer, musikkfestival og lokalsamfunn som ble angrepet av terroristene.
MIFF svarte derfor Palestinakomiteen. Aftenposten skrev at de gjerne ville trykke svaret, men at teksten måtte reduseres fra 443 ord til 164 ord. Her kan du lese hva MIFF svarte Stephansen (det originale svaret ligger lenger nede):
Forsvarer Palestinakomiteen drap på sivile?
Nestleder i Palestinakomiteen, Kjell Stephansen, omtaler i et leserinnlegg i Aftenposten 7. oktober-massakren som et angrep mot «okkupasjonsmakten Israel», men det var i hovedsak sivile som ble rammet denne dagen.
Fra fredelige kibbutzer langs grensen til musikkfestivalen Supernova ble uskyldige mennesker slaktet for fote. Småbarnsfamilier, kvinner, menn og eldre. På hvilken måte mener Stephansen at dette var et «angrep på okkupasjonsmakten»?
Palestinakomiteen sier de fordømmer angrep på sivile, samtidig som de omtaler 7. oktober-angrepet for «motstandskamp». Det henger ikke på greip når det store flertallet av de 1200 som ble drept var sivile.
Stephansen mener det er urimelig å trekker linjer mellom 7. oktober og Holocaust. Men 7. oktober-massakren var det største massedrapet på jøder siden Holocaust. Ikke siden de tyske Einsatz-gruppene under Andre verdenskrig hadde verden vært vitne til en slik omfattende og målrettet nedslakting av jøder. Hvis Palestinakomiteen virkelig mener det at fordømmer alle angrep på sivile bør de slutte å forsvare 7. oktober-massakren som «motstandskamp».
Under kommer det opprinnelige svaret til Stephansen, som Aftenposten ønsket kraftig redusert. Det var for å få plass til innlegget i avisen. Dessverre viste det seg at innlegget aldri kom på trykk, men bare på nett. Både det originale innlegget til Stephansen og et senere tilsvar på MIFFs innlegg kom derimot begge på trykk i avisen.
Forsvarer Palestinakomiteen drap på sivile?
Nestleder i Palestinakomiteen i Norge, Kjell Stephansen, omtaler i et leserinnlegg i Aftenposten 7. oktober-massakren som et angrep mot «okkupasjonsmakten Israel». Jeg vil gjerne utfordre han på det. Tidligere i år besøkte jeg kibbutz Nir Oz nær grensen mot Gaza. Det var en av kibbutzene som ble hardt rammet av angrepet. På gravplassen i kibbutzen lå ekteparet Tamar og Yonatan begravet sammen med tvillingdøtrene Shahar og Arbel på fem år og sønnen Omer på to år. De ble alle drept 7. oktober, da Hamas satte fyr på huset deres. Ved siden av dem var det klargjort en grav til 85 år gamle Aryeh Zalmanovich. Han ble kidnappet av Hamas denne dagen og døde senere i fangenskap på Gazastripen. Hamas holder fortsatt liket hans fanget. På hvilken måte var angrepet på Nir Oz og andre fredelige kibbutzer et angrep på okkupasjonsmakten, Stephansen?
Da jeg besøkte byen Sderot så jeg busstoppet hvor 15 pensjonister ble skutt og drept av Hamas 7. oktober. Flere av dem var Holocaust-overlevende. Pensjonistene stod på busstoppet og ventet på en buss som skulle ta dem med på en utflukt til Dødehavet, da en stor gruppe væpnede terrorister plutselig dukket opp. De pepret pensjonistene med kuler. Og etter at alle var skutt og lå på bakken gikk terroristene rundt og skjøt dem én gang til for å være sikre på at alle var døde. Var dette også et angrep rettet mot okkupasjonsmakten, Stephansen?
Jeg besøkte også stedet hvor musikkfestivalen Supernova ble arrangert 7. oktober i fjor. Her ble 364 festivaldeltakere drept. Mange av dem ble drept etter at de hadde forsøkt å gjemme seg på toaletter, i søppeldunker, under biler og i busker. Unge mennesker som kort tid før hadde kost seg på festivalen ble massakrert i et omfang fem ganger større enn Utøya. Jeg spør igjen: Var dette også et angrep mot okkupasjonsmakten?
Palestinakomiteen påstår at de fordømmer alle angrep på sivile, samtidig som de omtaler 7. oktober-angrepet for «motstandskamp mot okkupasjon». Dette henger ikke på greip. Det store flertallet av de 1200 som ble drept denne dagen var sivile. Så hvordan kan Palestinakomiteen påstå at dette var et angrep på «okkupasjonsmakten Israel» – med mindre de ser på barnefamilier, festivaldeltakere og pensjonister som legitime mål?
Stephansen mener det er helt urimelig å trekker linjer mellom 7. oktober og Holocaust. Men sannheten er at 7. oktober-massakren var det største massedrapet på jøder siden Holocaust. Ikke siden de tyske Einsatz-gruppene under Andre verdenskrig hadde verden vært vitne til en slik omfattende og målrettet nedslakting av jøder. Hvis Palestinakomiteen virkelig mener at de fordømmer alle angrep på sivile bør de slutte å omtale 7. oktober-massakren som et angrep på «okkupasjonsmakten Israel».
Bjarte Bjellås, Med Israel for fred
