Det har allerede blitt sagt og skrevet mye om hans liv: Hans karriere i jernbaneverket som brakte ham til topps der, hans politiske karriere som leder for KrF, sosialminister, oljeminister, parlamentariker og kommunestyremedlem i Nesodden. Om hans utrettelige arbeid for borgerlig samarbeid. Som markant og uredd debattant som ikke var opptatt av hva som kunne tjene hans egne interesser eller hva som var taktisk lurt, men av hva som var rett.
Han var en person av høy integritet som også hans meningsmotstandere måtte respektere. Han hadde et varmt hjerte og sosialt sinnelag. Og mye annen velfortjent ros har vi fått høre.
Kristiansen og Israel
Her vil jeg si litt om Kåre Kristiansens forhold til Israel generelt og til MIFF spesielt. Allerede for mange år siden, før han trakk seg fra Nobelkomiteen i 1994 i protest mot at Yassir Arafat ble tildelt Nobels fredspris, hørte jeg ham omtalt på Kol Israel (Israels radio) som «en av Israels beste venner i Europa».
Kristiansen fortalte selv hva som var bakgrunnen for hans sterke engasjement for Israel. Som gutt på 1930-tallet hørte han predikanter i pinsebevegelsen lese fra Bibelen profetier om at jødene skulle få sitt land igjen. Da det ble oppfylt i 1948, ble det en bekreftelse på Kristiansens dype og enkle bibelske tro, som han beholdt hele livet.
Da han trakk seg fra Nobelkomiteen i 1994, fikk han på mange måter en heltestatus i Israel. Det ble skrevet artikler om at han var et forbilde i personlig integritet og klarsyn. Han ble tildelt priser og invitert som taler i prestisjetunge sammenhenger.
Men han var også en helt for «mannen i gata» i Israel og i den jødiske verden. Han fortalte om da en drosjesjåfør i Israel oppdaget hvem det var han kjørte i bilen sin. Han skulle ikke ha en eneste shekel i betaling for kjøringen, det var en ære å kjøre Kåre Kristiansen.
En annen gang var han invitert som taler til en stor konferanse for ortodokse ledere i USA. Som vanlig la Kristiansen ikke skjul på hva han trodde på, og at hans kjærlighet til det jødiske folket bygde på hans tro på Bibelen. Da han var ferdig med talen, reiste de ortodokse seg og klappet. Det var første gang det var klappet for noe i det forumet.
Kristiansen og MIFF
Kåre Kristiansen var leder for MIFF fra 1991 til 1993. Også etter den tid deltok han i debatten internt i organisasjonen. Han støttet det som er blitt MIFFs offisielle linje: MIFF skal ikke først og fremst være talerør for hva våre ledere eller medlemmer måtte mene, men for hva de store gruppene i Israel mener.
En stor del av artikkelen MIFF og Bibelens profetier er referat av synspunkter Kristiansen har delt med oss på ulike møter i MIFFs regi om hvordan bibeltroende kristne bør oppfatte forholdet mellom profetier og politikk. Stoffet er etter min oppfatning like aktuelt fremdeles.
I MIFF Stavanger har vi hatt gleden av å ha Kristiansen på besøk en rekke ganger. Det var alltid ekstra stor oppslutning om de møtene. I den forbindelsen har jeg også fått en del timer på tomannshånd med ham. Det er gode minner fra en sterk og varm personlighet med en enkel tro.
Kåre Kristiansen var verdensberømt og hadde vanket i de høyeste kretser: Sammen med arabiske oljeministre, i FN, i Storting og regjering. Men samtidig var han en mann med små krav på egne vegne. Jeg glemmer ikke da telefonen hjemme ringte. Det var Kåre Kristiansen. Han skulle tale hos oss i neste uke, mandag kveld. Han var kommet i tanker om at det var så dyrt med flybilletter. Som gammel jernbanemann reiste han gratis med toget. Syntes jeg at han burde ta nattoget til Stavanger, så sparte MIFF de pengene? Jeg spurte om han hadde noe annet å utrette i Stavanger enn besøket hos oss. Nei, det hadde han ikke. Men han var villig til å spandere en dag i Stavanger for at vi skulle slippe noen kroner. (Selvsagt sa jeg at han, den gamle mannen, måtte fly.)
En annen gang var han syk da han kom til oss. Men han hadde lovt å komme, så han kom, og gjennomførte talen selv om han egentlig burde holdt sengen. Det er ikke så mange år siden.
Jeg vil gjengi noe Kåre Kristiansen skrev nå i høst: «La meg understreke at jeg i mitt engasjement for Israel alltid har lagt vinn på å arbeide for forståelse mellom alle de organisasjoner som fra ulike vinkler engasjerer seg for denne viktige sak. Derfor har jeg gjennom alle år også deltatt på møter i regi av dem alle. Vi trenger dem – og bør bruke våre krefter og midler til å trekke sammen.»
Kåre Kristiansen vil bli dypt savnet. Det er aldri for mange av dem som ikke lar seg mobbe til taushet av medienes hetsing, men står for sin overbevisning enten vinden blåser med eller mot.
Jeg lyser fred over Kåre Kristiansens minne.
Relaterte lenker:
Dypt respektert Israelvenn (Dagen)
Kåre Kristiansen er død (Magazinet)
Kåre Kristiansen hylles i Israel (Norge IDAG)
