Fredag 12. oktober skrev blogger Leif Knutsen et innlegg om årets Operasjon Dagsverk i avisen Vårt Lands debattforum Verdidebatt. Vi gjengir hele innlegget her:
Det jødiske samfunnet i Norge har lært seg å være ytterst forsiktig med å uttale seg om kontroversielle saker, og særlig når det er snakk om Israel. På Vårt Lands sider får vi se hvorfor det er behov for slik varsomhet.
Selv om DMTs uttalelser om denne saken konsekvent har presisert dette poenget, synes det nødvendig å gjenta det: det er ingen innvendinger mot selve formålet (å hjelpe vanskeligstilt palestinsk ungdom), men mot organisasjonene som skal formidle denne støtten; ettersom disse i ulike sammenhenger har fremmet synspunkter som ikke bare er kritiske til Israel men også jødefiendtlige.
Reaksjonene fra OD-talsfolk vitner ikke om velvilje:
– Biskop Kari Veiteberg har enten ikke fått med seg eller ser helt bort fra disse innvendingene.
– Leder i Mellomkirkelig Råd, Berit Hagen Agøy, forteller at hun rett og slett ikke forstår dem, uten at hun går nærmere inn på hva hun ikke forstår. (Påfallende er det at hun er innstilt på å tro det absolutt beste om KFUK/KFUM men kategorisk avviser alt MIFF har å komme med.)
– Professor Hilde Henriksen Waage konkluderer med at DMTs standpunkt i denne saken utgjør støtte til Israels politikk (enda DMT overhodet ikke uttaler seg om dette)
Alle disse reaksjonene er gode eksempler på hersketeknikk: de forsøker å diktere premissene for diskusjonen («hvis du er kritisk mot akkurat denne kampanjen, er du mot støtte til palestinsk ungdom»), ser helt bort fra DMTs faktiske argumenter, og uttrykker vantro over at det i det hele tatt kom innvendinger. Underforstått: jøder bør ikke regne med å bli hørt om de avviker fra normen disse lederne mener er passende for dem.
