KLP er Norges største pensjonsselskap. 5. juli varslet KLP at de ekskluderer 16 selskaper «med tilknytning til israelske bosetninger på Vestbredden». KLP hadde investeringer verdt 275 millioner kroner (NOK) i selskapene på tidspunktet for avgjørelsen, melder KLP i en pressemelding. KLP trekker seg ut av israelske banker, telekom og bygg- og anleggsektoren, i tillegg til fire selskaper innenfor energi og kommunikasjon- og overvåkningstjenester.
MIFF skrev umiddelbart to nyhetssaker om vedtaket
- Bak KLPs eksklusjon av 15 israelske selskaper står en anti-israelsk aktivist
- Slettet Twitter-konto etter at MIFF avslørte hennes anti-israelske aktivitet
11. august sendte MIFF et åtte siders protestbrev, og over 800 av MIFFs medlemmer og støttespillere undertegnet brevet.
6. september mottok MIFF et svarbrev fra KLP som vi gjengir i sin helhet under.
Dersom du leser begge brev, vil du se at KLP ikke svarer konkret på MIFFs anførsler. KLP viser til avgjørelser og uttalelser som ikke er bindende og neglisjerer en rekke domstolsavgjørelser som har kommet til et annet resultat. MIFF registrerer også at KLP ikke oversender korrespondansen de hevder å ha hatt med de israelske selskapene.
MIFFs ankepunkter står dermed fast:
- KLP har ikke hatt en objektiv tilnærming til saken.
- KLPs beslutningsdokument inneholder en lang serie med faktafeil.
- KLPs beslutningsdokument er basert på sentrale feil om internasjonal rett.
- KLP gjør seg delaktig i en ulovlig og antisemittisk kampanje.
- Kommersiell aktivitet er oftest gunstig for befolkningen som er beskyttet av den fjerde Genève-konvensjon.
- KLP har investeringer i en rekke selskaper som opererer i andre omstridte områder, og deinvesteringen fra israelske selskaper er derfor diskriminerende.
- Økonomisk krigføring fra private foretak åpner for en utvikling som gjør stor skade for den demokratiske utviklingen.
MIFF kommer til å følge saken opp overfor KLP.
–
KLPs brev til MIFF, mottatt 6. september 2021
Ekskluderinger på Vestbredden
Det vises til brev til KLP datert 11. august som er delt med ledelsen og styret i KLP. Vi takker for deres henvendelse om et viktig tema.
Som en ansvarlig investor søker KLP å integrere miljømessige forhold, sosiale forhold og god selskapsstyring (ESG) i investeringsvirksomheten og eierskapsutøvelsen. KLP har et langsiktig perspektiv på investeringer av kundemidler, og benytter i utgangspunktet en indeksnær forvaltningsstil, som tilsier plassering i de fleste selskapene som inngår i valgte referanseindekser. Disse forholdene tilsier at selskaper som KLP, eller KLP-fondene, blir deleiere igjennom aksjekjøp, eller som finansieres gjennom plassering i obligasjoner, må ha en ansvarlig og bærekraftig verdiskaping over tid.
KLPs arbeid med ansvarlige investeringer er forankret i internasjonale normer og prinsipper som FNs verdenserklæring om menneskerettigheter og FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter som kan leses nærmere her: https://www.klp.no/media/samfunnsansvar/Retningslinje%20for%20KLP%20som%20ansvarlig%20investor.pdf
For å utøve KLPs virksomhet på ansvarlige investeringer benyttes det flere virkemidler; herunder aktivt eierskap, stemmegivning og eksklusjon:
Aktivt eierskap:
Investeringene overvåkes løpende for mulige brudd med våre retningslinjer. Å utøve eierskap i investerte selskaper anser vi som det viktigste virkemiddelet til å påvirke selskaper om aktuelle forhold. Dialog med selskapets styre og ledelse er en viktig del av dette, der vi kan gi uttrykk for våre forventninger, få forståelse av ESG-risiko som selskapet kan være eksponert for, og hvordan eventuell risiko bør håndteres. Vi strekker oss langt for å få til dialog, og følger opp ved manglende dialog. Dialogen mellom KLP som eier og selskapene er fortrolig, og noe som ikke deles med offentligheten av hensyn til tilliten mellom oss som aksjonær og det aktuelle selskapet.
Eksklusjon:
Eksklusjon er som regel siste utvei dersom selskapet ikke evner eller ønsker å endre praksis, og benyttes der det er en uakseptabel høy risiko for brudd på retningslinjene for KLP som ansvarlig investor. Ekskluderingsbeslutninger er basert på grundige og konkrete vurderinger knyttet til selskapet og bruddet i hvert tilfelle. Vurderingsgrunnlaget består av informasjon fra selskapene, relevante interessenter og informasjon hentet fra offentlige kilder. Det er noe KLP praktiserer ved alle ekskluderinger. Det er KLP som konsern som står bak beslutninger om eksklusjoner av selskaper, og avgjørelsen er behandlet i tråd med KLPs rutiner i flere ledd i organisasjonen. Åpenhet er et sentralt prinsipp i KLPs arbeid, nettopp fordi vi ønsker å utvise åpenhet om vårt arbeid med komplekse problemstillinger og for at interessenter skal kunne ettergå våre avgjørelser. Derfor er ekskluderingsbeslutningene tilgjengelige for offentligheten.
Et viktig punkt i Retningslinje for KLP som ansvarlig investor er å overvåke og vurdere selskapene for risikoen til alvorlige krenkelser av individers rettigheter i krig eller konfliktsituasjoner basert på gjeldende internasjonalt regelverk.
KLPs konkrete vurdering:
KLP har gjort vurderingen av lovmessigheten av bosettingene som de er konstatert i Genèvekonvensjon IV om beskyttelse av sivile i krigstid. Konvensjonen fastsetter blant annet hvilke plikter og rettigheter en okkuperende stat har i et okkupert territorium. Konvensjonen trådte i kraft i 1950, og Israel trådte den uten reservasjoner i 1951. Det vises særlig til konvensjonens artikkel 49 (6) hvor det heter: «Okkupasjonsmakten kan ikke deportere eller flytte en del av sin egen sivilbefolkning til det område som den okkuperer.» Formålet med bestemmelsen er å hindre okkupasjonsmakten i å innlemme okkuperte områder, samt å beskytte lokalbefolkningen mot forverring av deres økonomiske situasjon.
Det er videre internasjonalt bred enighet om at de israelske bosettingene på Vestbredden er brudd med folkeretten.
FNs Sikkerhetsråd har vedtatt en rekke resolusjoner som gjelder bosettingene. Sikkerhetsrådsresolusjon 465, som ble enstemmig vedtatt 1. mars 1980, slår blant annet fast at Israels politikk og praksis med å bygge bosettinger på okkupert område er uten lovhjemmel og utgjør et graverende brudd («constitute a flagrant violation») på Genèvekonvensjon IV. Dette er gjentatt i resolusjon 2334 fra 2016.
Den internasjonale domstolen i Haag (ICJ) har gitt en rettslig betenkning om lovmessigheten av Israels separasjonsbarriere mot Vestbredden og hvor de israelske bosettingene er behandlet. ICJ la til grunn at Genèvekonvensjon IV er fullt ut gjeldende for Israels okkupasjon av Vestbredden, og at etableringen av bosettinger på det okkuperte området er ulovlig: «The Court concludes that the Israeli settlements in the Occupied Palestinian Territory (including East Jerusalem) have been established in breach of international law.»
Norges offisielle syn på bosettingene har hele tiden vært at disse er brudd på folkeretten. Dette er forankret i resolusjonene fra FNs sikkerhetsråd og vurderinger fra ICJ.
Dermed er det et solid grunnlag for å fastslå at bosettingene er ulovlige.
I konfliktområder er det særlig høy risiko for brudd på menneskerettighetene og selskapene må utvise særlig høy aktsomhet for å unngå å bli involvert i brudd på disse. Under FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter har selskaper et ansvar for å respektere og beskytte menneskerettigheter i alle land de opererer i, uavhengig av om staten selv overholder disse rettighetene. Dette er KLPs klare forventning til investerte selskaper.
Etter en nærmere vurdering ble selskaper som leverte nødvendig infrastruktur til bosettingene ansett som å være involvert i aktiviteter som bidrar til menneskerettighetsbrudd. Når aktivitetene er essensielle for at bosettinger opprettholdes og videreføres, er det også sterk forbindelse mellom selskapets aktiviteter og de menneskerettighetsbruddene som pågår. For selskapene utelukkelsen gjelder, foreligger det etter KLPs vurdering en uakseptabel risiko for medvirkning til brudd på menneskerettigheter i krig- og konfliktsituasjoner gjennom sin tilknytning til de israelske bosettingene på Vestbredden. Det vises til beslutningsdokumentet for en nærmere begrunnelse.
De ekskluderte selskapene utgjør både israelske og andre utenlandske selskaper. For øvrig vil vi opplyse om at KLP er investert i mange andre israelske selskaper. Våre eksklusjoner er derfor ikke på landnivå, og vi deltar ikke i noen boikottaksjon av israelske selskaper.
Prosessen og øvrige forhold:
Det er KLP Kapitalforvaltning som har i oppdrag å overvåke KLP og KLP-fondenes investeringer for mulige brudd av kriteriene i Retningslinjene for KLP som ansvarlig investor. I dette innebærer det blant annet å utrede og analysere de aktuelle sakene. Som nevnt ovenfor, har KLP en rutine for beslutninger om enkeltselskaper som skal ekskluderes fra investeringene som behandles i flere ledd i organisasjonen, og beslutningsmyndigheten ligger hos den øverste ledelsen i konsernet. På lik linje med andre saker om eksklusjon er beslutningen i denne konkrete saken tatt av toppledelsen i konsernet etter grundige analyser og vurderinger.
I brevet vises det til at KLP har brukt UN Watch som en referanse i ekskluderingsbeslutningen for å vise til antall FN-resolusjoner Israel har fått mot seg i 2020. For ordens skyld vil vi opplyse om at referansen fra UN Watch er endret til referanser direkte fra FN.
KLP har forståelse for at denne saken vekker engasjement da det er krevende og vanskelige problemstillinger. Vi har respekt for at det vil kunne være ulike syn. KLP har falt ned på at vi ønsker å unngå investeringer i de aktuelle selskapene, for å sikre at vi respekterer de internasjonale normene.
Med vennlig hilsen
Kommunal Landspensjonskasse
Sverre Thornes
Konsernsjef Kopi: Styreleder i KLP og KLP Kapitalforvaltning AS
