Dette er forhåndsskrevet manus. Kan avvike litt fra framført appell.
Shalom Stavanger! Gratulerer med 75-årsdagen, Israel!
Det er en stor glede at vi kan feire gjenopprettelsen av den jødiske staten!
I dag er det 75 år siden David Ben Gurion leste opp Israels uavhengighetserklæring i kunstmuseet i Tel Aviv: «I landet Israel oppstod det jødiske folk. Her ble dets åndelige, religiøse og politiske identitet formet. Her oppnådde det først sin egen stat, skapte en nasjonal og universell kultur og ga verden den evige Bøkenes Bok. Det jødiske folk ble fordrevet fra landet med makt, men i landflyktighet beholdt jødene troskapen til hjemlandet. Aldri svant håpet; aldri forstummet bønnen om å vende hjem til frihet.»
Ben Gurion sa han var så realistisk at han måtte tro på mirakler. Men han var også så realistisk at han forstod at Israel måtte kjempe for livet. «Jeg var som en sørgende blant de som feiret,» sa Ben Gurion da han så tilbake på 1947 og 1948 noen år senere. Israels første statsminister forstod prisen det ville koste å sikre livet til den jødiske staten.
14. mai 1948 var det jødiske samfunnet i Jerusalem beleiret og isolert av arabiske styrker, og det var innført strenge restriksjoner på mat og vann. Neste dag ble Israel angrepet fra alle himmelretninger. Egypterne startet med bombing av Tel Aviv. Men 15. mai ble også en dag da David Ben Gurion gjorde en viktig oppdagelse i Tel Avivs gater. «Jeg så at folk ikke var redde! Jeg så de samme ansikt som jeg hadde sett i England, under Blitzen [nazistenes bombing av London]. Og jeg sa til meg selv – disse menneskene kommer til å klare å stå imot!»
Israelerne har klart å stå imot. Denne uken klarte de å stå imot hundrevis av rakettangrep. Bare det siste året har Israel stått imot og forhindret hundrevis av terrorangrep. Israelerne klarte å stå imot Saddam Hussein og Bashar Assad – og en dag vil verden forstå å takke dem for at disse diktatoriske bødlene aldri fikk atomvåpen.
Israelerne har klart å stå imot, uten å miste sine frie valg og fredelige regjeringsskifter. Israelerne har klart å stå imot, samtidig som de har mottatt over tre millioner jødiske flyktninger. Israelerne har klart å stå imot, og samtidig blitt bevart som en rettsstat. Ørkenen har blomstret. Teknologien er spredt over hele verden. Oppfinnelsene redder millioner av liv. Økonomien har blitt robust. Det er strålende resultater vår 75-års jubilant har oppnådd. Gjennom stadig flere fredsavtaler får stadig flere av Israels naboer del i suksessen, og vi håper alle i nabolaget en gang får oppleve det.
Men dessverre er ikke alle Med Israel for fred. I går var Oslos ordfører og Oslos biskop samlet på en demonstrasjon med overskriften «75 år med katastrofe». De stilte opp, selv om de vet at det store flertallet av norske jøder mener arrangørene «bidrar til antisemittiske holdninger». Alt for mange i den norske eliten ser på den jødiske staten Israel som en katastrofe, og de vil boikotte og motarbeide på alle mulige måter. Alt for mange ser likegyldig på fiendskapet, og lever godt med at 33 prosent av det norske folk tror på løgnen at «Israel behandler palestinerne like ille som jødene ble behandlet under andre verdenskrig».
Nei, det var ikke en katastrofe at Israel ble opprettet. Det ville ha vært en katastrofe dersom palestina-araberne og deres allierte hadde lykkes med å fullføre jobben som nazistene, med den palestinske stormuftiens støtte, hadde startet. For det jødiske folket ble Israel redningen, og Israels enorme betydning for jødisk liv vil bare fortsette å bli mer og mer tydelig i årene som kommer. La meg gi deg tallene som beviser det.
I dag er det omkring 15 millioner jøder i verden, og drøyt 7 millioner av dem bor i Israel. Dersom det ikke hadde vært noe Holocaust, og Israel hadde blitt etablert, ville det i dag vært 36 millioner jøder i verden. Dersom det hadde vært et Holocaust, og staten Israel ikke hadde blitt etablert, ville det i dag bare vært bare 6-7 millioner jøder.
Ifølge den israelske futuristen David Passig vil antallet jøder i Israel øke til 20 millioner i år 2100, mens antallet jøder i resten av verden vil synke ned til bare 4 millioner.
Israel er det jødiske folkets fremtidshåp. Gjennom to tusen år ble jødene godt kjent med alternativet til en jødisk stat. Det ga dem rikelig erfaring med diskriminering, forfølgelse, pogromer og massedrap både i det kristne Europa og den muslimske verden. Tallene jeg ga dere viser at selv ikke vestlige, liberale demokratier lykkes med å gi tilstrekkelig beskyttelse, vekst og livskraft til jødiske samfunn.
Jeg ser på ansiktene deres, akkurat som Ben Gurion så på ansiktene til innbyggerne i Tel Aviv for 75 år siden. Er det noe frykt å se? Er vi blant dem som kommer til å klare å stå imot? Skal vi sammen stå imot presset fra Israels fiender i Norge og internasjonalt? Skal vi fortsette å tale vel om Israel, selv når venner og familie ikke liker det? Skal vi fortsette å trappe opp støtten til organisasjoner, medier og trossamfunn som støtter Israels sak?
Det er bra! Med slike venner kan Israel stå imot og seire også de neste 75 årene.
