- Tale av Conrad Myrland på minnekveld for ofrene for Holocaust i Livets Ord Zoé Kirken i Fredrikstad søndag 26. januar. Forhåndsskrevet manus, framføring kan avvike noe fra manuset.
Aldri igjen skal Masada falle! skrev den jødiske dikteren Yitzhak Lamdan i sitt dikt om Masada fra 1927.
Aldri igjen! var slagordet til fangene som overlevde Buchenwald konsentrasjonsleir.
I tiårene etter Holocaust har ekkoet spredt seg til alle kroker av verden hvor det har vært omsorg for det jødiske folket: Aldri igjen! Aldri igjen!
Men nå skjer det igjen, og du må velge side.
For jødehatet sluknet ikke da Auschwitz ble frigjort for 80 år siden. Etter 27. januar 1945 er gasskamrene og kremasjonsovnene i konsentrasjonsleiren aldri blitt brukt igjen, men for de fleste fangene var ikke død og lidelse over. Vi glemmer lett at de fleste ble sendt ut på en lang dødsmarsj.
Vi glemmer av de jødiske fangene som var så heldige å overleve det industrielle massemordet ble sittende flere år i flyktningleirer i Europa.
Vi glemmer at nazistenes jødehat levde videre i beste velgående i Midtøsten og Nord-Afrika etter 1945. Her ble den ideologiske alliansen som var skapt mellom nazistiske, arabiske og islamistiske ledere i mellomkrigstiden bare forsterket.
Etter at arabiske land ble selvstendige fra europeiske kolonimakter, kom den årtusenlange religiøse intoleransen mot jødene tilbake med full styrke. Resultatet ble det motsatte av «aldri igjen» i tiårene som fulgte: Jødene som var en minoritet på omlag 2 prosent i området, ble drevet ut av 99,8 prosent av arealet til araberne.
Men aldri om jødenes fiender slo seg til ro med det. Massakrer på jøder må skje igjen og igjen – det har vært omkvedet fra palestina-arabiske ledere fra 1920-tallet til nå på 2020-tallet. De moderne islamo-nazistene kan ikke godta at jødene har suverenitet over et areal som er 0,2 prosent av arealet til de arabiske landene. Derfor fortsetter de krigen. Nesten ingen i Norge vet at jødene ble jaget og presset ut av arabiske land, og derfor kan de heller ikke se 7. oktober-massakren og Israels reaksjon i sitt rette lys.
Jeg hadde en etnisk norsk, eldre sørlending på telefon denne uken. Han hadde sett NRKs bilder fra Gaza, men han hadde tydeligvis ingen forståelse for hvorfor betydelig deler av Gaza ligger i ruiner. Har du lest Hamas-charteret? spurte jeg ham. Det hadde han ikke. Det har heller ikke mange av «ekspertene» og journalistene som uttaler seg om Midtøsten. Har du andre kilder enn NRK? Spurte jeg mannen. «Nei,» svarte han. Og så lot han jødehatets sitt skylle over meg.
Den manglende viljen til å ta jødenes fiender på alvor når de truer med folkemord har vi sett før. Hitler gjorde sine dødelige intensjoner for jødene klart, for eksempel i Mein Kampf i 1925. Men boken kom først i engelsk oversettelse i 1933, og da i redigert utgave, renset for de «frastøtende» avsnittene. Fransk oversettelse kom i 1934, russisk i 1935. Poenget er at de alle kom for sent. Og selv de som kunne lese hva Hitler skrev, trodde at dette var noe han proklamerte for å tøffe seg, ikke noe han skulle gjennomføre.
I dag hjelper det dessverre lite å si «aldri igjen». Det skjer igjen. Hamas erklærer i sitt charter at de ser «frem til å virkeliggjøre Allahs løfte uansett hvor lang tid det enn vil ta». Og hva er dette løftet? Jeg siterer fra artikkel 7: «Profeten, fred være med ham, sa en gang: «Den forjettede tid vil først komme når muslimene tar kampen opp mot jødene og dreper dem; når jødene gjemmer seg bak steiner og trær, som vil rope: O, muslim! En jøde gjemmer seg bak meg, kom og drep ham!»
Akkurat som folk var likegyldige til nazistenes folkemordsintensjoner, har nesten hele den utenrikspolitiske eliten i Norge vært likegyldige til Hamas sine folkemordsintensjoner. Interessen for palestinske lederes kommunikasjon på arabisk er minimal. I årevis har det være likegyldighet når Hamas sin vold er blitt feiret i Oslo gater.
Norske hjelpearbeidere, journalister og politikere har være likegyldige når krigsforberedelsene til Hamas har foregått like foran øynene på dem. De fortsetter å være likegyldige til palestinske myndigheters hatopplæring og belønningssystem for terror. De er likegyldige når palestinsk TV gjentatte ganger kringkaster oppvigleri til massedrap på jøder. Norske ledere er ikke bare likegyldige, regjeringen sponser denne galskapen med dine og mine skattepenger.
Ja, det skjer igjen. Og da blir det opp til oss å velge side.
Men heldigvis er det minst én stor forskjell mellom dagens situasjon og 1920-tallet. Jødene har i dag en egen stat, Israel, med evne til å forsvare sine innbyggere. Israels forsvarsevne sviktet i avgjørende timer 7. oktober 2023, men med hjelp av innbitt vilje og overlegen teknologi har den jødiske staten det siste året gjenopprettet sin avskrekningsevne og vunnet spektakulære seire over fiendene som ønsker å utslette dem.
I Israel har det jødiske folket, sammen med alle landets minoriteter – bygd en suksessfull stat som ligger over land som Spania og Frankrike når FN rangerer levekår. Alle jøder har nå en nødhavn.
Etter at Israel ble opprettet i 1948 har staten tatt imot over tre millioner jøder. De første tiårene kom det store flertallet som flyktninger fra muslimske land. Flertallet av jødene som har flyktet fra Nord-Afrika og Midtøsten har funnet en nødhavn i Israel. De siste 35 årene har jødene kommet fra det tidligere Sovjetunionen, hvor de ble nektet utreise i kommunisttiden.
Opprettelsen av staten Israel gir meg håp i en verden hvor man ikke kan si «aldri igjen» for så mange andre enn seg selv. Stat Israel er en livsgaranti for jødene i en verden hvor neste massakre kan komme når som helst.
Israel ble dessverre opprettet for sent til å kunne redde Europas jøder. Heldigvis kunne staten ta imot jødene fra de arabiske land. Forfølgelsen her kom i en demonisk blanding av rasisme og religiøst overherredømme. Jøder som hadde bodd i land som Irak, Syria og Egypt lenge før områdene ble erobret av muslimer, ble straffet med begrunnelse i noe som andre jøder fra helt andre land gjorde langt borte.
Den samme rasistiske tankegangen ser vi også gjøre seg utslag i Norge i økende grad. Hatfølelser mot Israel resulterer i hathandlinger mot norske jøder.
La meg påpeke fire viktige sannheter knyttet til Israels gjenopprettelse som stat.
1. Israel burde ha blitt opprettet før andre verdenskrig.
Dersom jødene hadde hatt et sted å flykte til før andre verdenskrig, kunne historien om Holocaust blitt betydelig annerledes. Det er tragisk at de britiske mandatmyndighetene stengte grensene for jøder på flukt. De ble presset av lokale arabere. Vi må aldri glemme at Palestina-arabernes motstand mot jødene startet lenge før det var noen israelsk militær kontroll av Vestbredden, og lenge før det var noen Gaza-kriger. Fiendskapet mot jødene var der helt fra første stund da de kom som fattige flyktninger.
2. Ingen ville tilby Europas jøder et verdig liv etter Holocaust.
Europa fikk en ny sjanse etter at nazistene var nedkjempet. Var det mulighet for de få overlevende jødene til å bli assimilert nå? Nei. Allerede i juli 1946 kom den første av flere massakrer mot jøder i Øst-Europa.
I Vest-Europa satt flere hundre tusen jøder i flyktningleirer, og antallet økte etter hvert som det kom flere flyktninger fra øst. Storbritannia kjempet innbitt for å hindre flyktningene i å ta seg over Middelhavet til Palestina, og lykkes med å stanse omlag 51.000 av omlag 70.000 flyktninger som la fra kai.
Ingen land viste vilje til å gi jøder i større antall en ny framtid. Det samme gjaldt Norge. Maksimalt 600 jøder var Norge villig til å motta, men bare dersom de var slik at vi kunne ha nytte av dem! Det måtte være fagfolk som Norge hadde mangel på, og de måtte løse boligspørsmålet «i forståelse med de jøder som allerede er bosatt i Norge».
Signalene fra tydelige også fra andre land: De hjemløse jødene som overlevde krigen ble ikke gitt noen utsikter til en verdig framtid i Europa – kontinentet hvor de hadde bodd i århundrer.
3. Verken FN eller Europa opprettet Israel, det gjorde jødene selv.
Påstanden «Israel ble opprettet på grunn av Europas dårlige samvittighet etter Holocaust» gir inntrykk av at Europa opprettet Israel. Slik var det ikke. Det var heller ikke FN som opprettet Israel. Det var først og fremst jødene selv som opprettet Israel. De europeiske stater bør ha dårlig samvittighet fordi de ikke ga mer håndfast støtte til en jødisk statsdannelse. Ja, de fleste stemte for deling i FNs generalforsamling, men ingen vestlige land var villig til å selge våpen til jødene – selv om de visste at lokale arabere og arabiske naboland truet med utryddelseskrig.
4. Det jødiske folkets rett til en stat bygger ikke på Europas dårlige samvittighet
Å tro at Israel ble opprettet på grunn av Europas dårlig samvittighet for Holocaust kan gi farlige konsekvenser. Av denne tanken kan det følge at Israels rett til eksistens blir mindre etter hvert som nye generasjoner får den andre verdenskrig på avstand og den dårlige samvittigheten derfor letter.
Men jødenes rettigheter i Israel bygger på langvarige historiske, religiøse og kulturelle bånd til området. I moderne tid er Israels rettigheter solid forankret i folkeretten. I tillegg er jødene er blitt behandlet som fremmede, og utsatt for diskriminering og forfølgelse over hele verden. Det var et århundregammelt, verkende sår som bare kunne leges ved at jødene fikk en egen stat.
Det er rimelig at denne staten ligger på tidligere arabisk område. Nesten alle jødene som bodde i det arabiske området har flyktet – de fleste til Israel. De flyktet etter århundrer med systematisk diskriminering. Situasjonen for etniske og religiøse minoriteter i Afrika og Midtøsten taler tydelig om behovet for at jødene beholder sin stat.
Nå skjer det igjen. Etter 7. oktober har klimaet blitt ekstremt mye tøffere for norske jøder. Jeg skulle ønske ingen norske jøder ble holdt ansvarlig for Israels politikk. Men jeg skulle også ønske at ingen av de gamle antisemittiske teknikker som er brukt mot jødene kollektivt som gruppe i dag blir anvendt mot Israel som jødenes stat. Men verden fungerer dessverre ikke alltid etter våre forhåpninger! Et viktig grep i kampen mot antisemittisme er derfor å tegne et mest mulig sant bilde av Israel. Det er denne kampen Med Israel for fred står i til daglig.
Det kanskje klareste eksemplet på at mange nordmenn tror en propagandaløgn om Israel, er et svar som ble gitt til HL-senteret nå i 2024. 5 av 10 nordmenn likestilte Israels behandling av palestinerne med nazistenes behandling av jødene under andre verdenskrig. Kun 25 prosent har kunnskap nok om Holocaust og/ eller det som skjer i Midtøsten i dag, til å ta avstand fra påstanden: «Israel behandler palestinerne like ille som jødene ble behandlet under andre verdenskrig.»
Hele den utenrikspolitiske eliten i Norge ser ut til å være likegyldige til at denne løgnaktige oppfattelsen har spredt seg så vidt i befolkningen. Dessverre er det sterke krefter i Norge som gir direkte støtte til kampen for å undergrave verdens eneste jødiske stat. Israel er i flere tiår blitt demonisert av NRK, nyhetsbyrået NTB og andre medier. Norske skolebøker og den statsfinansierte elevsiden fn.no er fulle av feil om Israel. Etter 7. oktober 2023 har også regjeringen, med Jonas Gahr Støre og Espen Barth Eide i spissen, markert seg som noen av de mest anti-israelske politikerne i Europa.
Det skjer igjen, og jeg må velge side. Du må velge side. Hvordan reagerer vi når vi ser urett? Vil vi stå opp for de forfulgte? Flyter vi med strømmen og blir et bytte for propagandaløgner? Det tyske folk «flyktet inn i uvitenheten». De brukte dette som en forsvarsmekanisme.
Vi er samlet i dag for å oppmuntre hverandre til ikke å flykte inn i uvitenhet! Vi må ikke stikke hodet i sanden! Jødehat i alle former må avdekkes, så det ikke får vokse fram i det skjulte. Det er ikke bare i muslimske miljø det må tas et oppgjør med jødehat. Det må skje også i andre religiøse sammenhenger og i hele storsamfunnet.
Og bildet er ikke fullstendig svart. De i Norge som sier at de har «en egen sympati før jøder» har økt fra 27 prosent i 2011 til 35 prosent i 2024. Andelen som sier de holder mest med eller bare med Israel i konflikten har økt fra 8,1 prosent i 2011 til 11,1 prosent i 2024. Det siste drøye året har MIFF vokst netto med 4000 nye medlemmer, til over 15.000 medlemmer totalt.
Du og jeg kan engasjere oss i kampen mot jødehatet! Du og jeg kan engasjere oss i kampen mot demoniseringen, dobbeltstandarden og delegitimeringen som verdens eneste jødiske stat blir møtt med. Du og jeg kan gi en klar støtte til Israel, slik at landet kan fortsette å være den beste forsikring for jøder som i framtiden måtte oppleve nye massakrer. Vi har valgt side og vi insisterer på å fortsette å si aldri igjen! Derfor sier vi Am Israel Chai! Masada skal aldri falle igjen!