Bakgrunn
Sist søndag kunne Miff.no avsløre at tidligere statsminister Kåre Willoch og SV-leder Audun Lysbakken er invitert 26. november til å tale i Bergen i forbindelse med en minnemarkering for deportasjon av jødene under andre verdenskrig.
– Valg av talere er opprørende, sa Jan Benjamin Rødner, styremedlem i MIFF. En jødisk musiker som har vært involvert i arrangementet i en årrekke har varslet at han ikke vil stille opp på grunn av det provoserende valg av talere.
Det Mosaiske Trossamfund i Oslo har stilt seg bak MIFFs kritikk av talere. «Dette føles som et slag i magen,» sier en fremstående norsk jøde til Miff.no.
95 prosent av norske jøder mener norske mediers presentasjon av nyheter om Israel ofte (70 prosent) eller av og til (25 prosent) er fordreid i negativ retning. Når Willoch og SV langt overgår de fleste norske medier i fordreielser i negativ retning, er det enkelt å tenke seg hvordan det må føles at disse inviteres til en minnemarkering for jøder.
Debatten i Bergens Tidende
Helt siden den jødiske musikeren leverte sin første protest har arrangørkomiteen i Bergen avvist og vist seg uforstående til kritikken. Tirsdag 15. november ga Bergens Tidende støtte til Willoch på lederplass, og rettet heller sin kritikk mot MIFF. Vi gjengir deres lederartikkel i sin helhet:
- Lederartikkel i Bergens Tidende 15. november 2012
Usaklig om Willoch
Israelvenner reagerer sterkt på at tidligere statsminister Kåre Willoch er invitert til å tale på minnemarkeringen for de deporterte jødene på Møhlenpris. Den frittalende eks-politikeren har vært en markant kritiker av Israels politikk overfor palestinerne i en årrekke.
I sin kritikk av Willoch går israelvennene over stag. Å hevde at den aldrende Høyre-lederen skaper hat mot Israel, er svært usaklig. Uttalelsene er heller ikke egnet til å skape dialog og forståelse, fordi de mer enn antyder at Willoch ikke bør uttale seg om temaet.
Det skal være romslig takhøyde for ytringer, også når det gjelder Israels politiske og militærstrategiske valg, og ikke minst den humanitære situasjonen i de okkuperte palestinske områdene. Kritikken må kunne fremføres uten å bli tolket som antisemittisme.
Arrangementet for jødene på Møhlenpris er en viktig manifestasjon, både som påminner om den historiske tragedien, og om at menneskerettene fremdeles er universelle. Kåre Willoch er en uredd og utfordrende debattant, som kan gi den tradisjonelle markeringen enda høyere relevans.
MIFFs styreleder Morten Fjell Rasmussen har sendt følgende replikk til Bergens Tidende.
Om Willoch, BT og MIFF
«I sin kritikk av Willoch går israelvennene over stag,» skrev Bergens Tidende på lederplass nylig. Bakgrunnen er Med Israel for freds kritikk av at Kåre Willoch skal tale på et arrangement til minne om jøde-deportasjoner under andre verdenskrig. Som styreleder i MIFF ønsker jeg å gi et tilsvar.
MIFFs kritikk i denne saken er primært rettet mot arrangøren. Vi er skuffet over valget av en foredragsholder som er kjent for sitt kontroversielle og ytterliggående syn på Israel. Arrangøren må vite at de ved et slikt valg flytter oppmerksomheten vekk fra de jødene som ble deportert under andre verdenskrig og over på dagens konflikt mellom palestinere og israelere. Uavhengig av hva Kåre Willoch måtte velge å tale om, vil arrangementet gi legitimitet til hans syn på den jødiske staten, som han mener ikke har livets rett. Derfor forstår jeg godt at jødiske venner føler deres traume og tragedie nå blir misbrukt for politiske hensyn.
BT skriver at MIFF «mer enn antyder at Kåre Willoch ikke bør uttale seg om temaet». Her skyter BT langt over mål. Kåre Willoch har aldri hatt problemer med å komme til orde i den offentlige debatten, og det er heller ingen grunn til å beklage dette. Det vi beklager, er når media legger lokk på debatten omkring Kåre Willochs uttalelser. Her er BT på ingen måte bedre enn andre. Når skrev for eksempel BT om kritikken som den israelske historikeren Benny Morris har kommet med mot Willochs framstilling av konflikten? Morris er den historikeren Willoch siterer oftest, og Willoch karakteriserer ham som ”fremragende”.
Hvis BT er opptatt av åpenhet og dialog, bør de fokusere på denne typen debatter og ikke tie stille om dem.
Morten Fjell Rasmussen
Styreleder Med Israel for fred
Avisdebatt med Kåre Willoch
I dag har Bergens Tidende invitert til avisdebatt mellom Kåre Willoch og Jan Benjamin Rødner. Avisen har sendt følgende seks spørsmål til Rødner, og vi gjengir hans svar. Hvert svar hadde begrensning i lengde på antall tegn.
1. Er antisemittismen på fremmarsj i Norge?
Dessverre ser det slik ut. Det er skummelt fordi det er glidende overganger til å kamuflere jødehat som legitim kritikk mot Israel. Altfor ofte får vi høre om lærere som ikke tør ta tak i problemet. Det er viktig at vi sørger for at ungdommen får gode holdninger her. Men det er ikke lett med stadige krav om press mot og boikott av Israel osv, hvor den eneste jødiske staten blir gjort til syndebukk.
2. Bidrar kritikk av Israel til jødehat?
Utvilsomt. Og omvendt styrker jødehat Israel-kritiske holdninger. Det er skremmende hvor gjennomsyret den arabiske verden, og særlig den palestinske, er av anti-semittiske fordommer og hat. Den anti-israelske kritikken bidrar til å sementere dette og gjøre veien mot fred tung og lang.
3. Skal ikke mennesker med ulike samfunnssyn kunne samles for å minnes Holocaust?
Selvsagt skal de det. Men denne saken dreier seg om noe annet. Den dreier seg om hvem som er verdig til å hedre minnet til ofrene for jødeforfølgelsene i Norge under krigen. I mangel av en jødisk stat ble så mange myrdet. Med sin ensidige anti-israelske propaganda undergraver SV, Lysbakken og Willoch den eneste jødiske staten. De burde vist finfølelse i stedet for å forsøke å skaffe seg alibi som jødenes venner.
4. Hvor går skillet mellom legitim og illegitim kritikk av Israel?
Det er ikke noe skarpt skille. Men noen kjennetegn [på den illegitime kritikken]: Voldsom kritikk basert på et ensidig og dermed usant faktum. Kritikk basert på fordommer mot jødedommen. At det stilles strengere krav til Israel enn andre land i samme situasjon. Det ses bort ifra de trusler og handlinger Israel utsettes for. Falske og ondsinnede sammenligninger mellom Israel og nazisme og apartheid. Det stilles ingen krav til palestinerne.
5. Er det riktig å si at Gaza og Vestbredden er okkupert av Israel?
Israel har trukket seg 100 prosent ut av Gaza, som i dag er okkupert av Hamas. Israel er på Vestbredden fordi naboene forsøkte å utslette Israel i 1967 og 1973. Palestinernes ledere har ikke villet inngå fred med Israel. I 2000 sa Arafat nei til en fredsavtale som var sterkt anbefalt av Clinton. I stedet startet han den andre intifadaen. Folkeretten gir Israel rett til å være der til palestinerne oppgir idéen om å utslette Israel.
6. Hva er den ideelle løsningen på konflikten mellom israelerne og palestinerne?
Den finnes ikke. Begge parter må gi. Viktigst er at palestinerne gir opp kravet om å flytte til Israel, som egentlig er et krav om utslettelse av Israel. Dette kravet startet krigen i 1967. De må ønske å leve i fred med Israel. Flyktningstatusen må oppheves. Den antisemittiske hat propagandaen må stoppes. Israel trekker seg ut fra det vesentligste av Vestbredden. At Jordan overtar Vestbredden, kan være en løsning.
