Professor Gerald Steinberg er en mangeårig debattant på høyresida i Israel. 11. februar 2014 hadde han en artikkel i Jerusalem Post, Israels engelskspråklige avis. Der hevdet han blant annet at EU aktivt støtter, økonomisk og politisk, boikott og isolasjon av Israel. Det skjer først og fremst ved å betale et stort antall millioner kroner til organisasjoner (NGO-er) som går inn for en slik politikk. [Det samme gjelder Norge, for øvrig.]
Steinberg er leder for NGO Monitor. Hans artikkel er en kortversjon av rapporten som NGO Monitor utga i februar – Evaluating funding for political advocacy NGOs in the Arab-Israeli conflict.
Hva svarer EUs ambassadør?
I tillegg til at mange EU-land har ambassadør i Israel, har også EU som sådan en ambassadør. Han heter Lars Faaborg-Andersen. 12. mars svarte den danske diplomaten på Steinbergs angrep på EU. Han skrev at Steinberg gir et forvrengt bilde av virkeligheten.
Faaborg-Andersen skriver at å avvise boikott av Israel er en klart uttrykt politikk i EU. Presidenten i EU-parlamentet, Martin Schulz, gjorde det klart nylig da han besøkte Israel. Det er ikke bare det at EU ikke boikotter Israel. Men de avtalene og forbindelsene EU har med Israel, er mer omfattende enn med noe annet land i verden utenfor EU [han mener kanskje EØS]. Handelen mellom EU og Israel er på ca. 240 milliarder kroner i året. Det er samarbeidsprogrammer i høyere utdanning, forskning om klimaforandringer og mye annet, fra utvikling av landsbygda til romfart. Israel er tilknyttet EUs forskningsprogram Horisont 2020. Og nå nylig har EU tilbudt Israel store beløp hvis forhandlingene med Abbas lykkes. – Så langt litt om hva Faaborg-Andersen skrev. I det følgende kommer jeg med mine synspunkter i forhold til Faaborg-Andersens.
Nå har jo ikke Steinberg hevdet det Faaborg-Andersen angivelig svarer på. Han hevdet at EU finansierer en rekke organisasjoner (NGO-er) som går inn for boikott og er anti-israelske. Millioner av dollar går til organisasjoner som arbeider for å skape en forståelse av at palestinerne er ofre, israelerne er undertrykkere.
«Støtter andre aktiviteter»
På dette gir Faaborg-Andersen følgende svar (fritt gjengitt): EU støtter ikke de nevnte organisasjonene som sådan, men bestemte prosjekter som disse organisasjonene gjennomfører. Ikke et eneste prosjekt som EU støtter inkluderer slike mål (å boikotte og isolere Israel).
Alle de israelske organisasjonene som EU støtter, må være lovlig registrert i Israel og arbeide for sine mål på fredelig måte. Både EU og uavhengige kontrollører følger med at organisasjonene ikke bruker pengene annerledes enn forutsatt.
Og så kommer det: «EU kan ikke, og bør ikke, bli holdt ansvarlig for andre aktiviteter som disse organisasjonene driver og synspunkter de gir uttykk for. Både Israel og EU verdsetter ytringsfrihet og legger stor vekt på en livlig offentlige debatt.»
MIFFs kommentar
Her sier han altså nesten rett ut to ting: Det stemmer at de organisasjonene EU [og Norge] gir store beløp til, kommer med anti-israelske synspunkter og driver anti-israelsk arbeid. Men selve de prosjektene EU [og Norge] støtter økonomisk, inneholder ikke kampanje for boikott av Israel. De legger bare premissene for det, og så brukes andre penger på å spre konklusjonen.
Det er ikke spørsmål om ytringsfrihet. Det er spørsmål om det er rett at en lang rekke europeiske stater skal bruke store beløp av skattebetalernes penger på anti-israelsk «menneskeretts»-virksomhet når man ikke gjør det samme for andre lands vedkommende. Faaborg-Andersen forteller riktignok at i ett av programmene får prosjekter rettet mot Israel «bare» ca. 19 % av pengene som gis til Midtøsten. Han hevder også at noen av EUs prosjekter er Israel glad for (forslag til konkrete løsninger for beduinene, befolkningen på Vestbredden m.m.). Det kan godt være.
Men ut fra det meningsmålinger forteller om folks syn på Israel (like ille som nazistene var mot jødene, dreper i tusenvis, boikott av Israel osv.) er det ikke tvil om at kritiske NGO-er mot Israel har mye større gjennomslag i befolkningen i Norge og EU-land enn tilsvarende organisasjoner rettet mot andre land, til tross for at menneskerettighetssituasjonen er mye verre i mange andre land enn i Israel. Det er heller ingen tvil om at alt det som israelske soldater, politi og sivile gjør, alle konfrontasjoner mellom jøder og arabere, blir langt grundigere undersøke og siden dekket i medier og rapporter enn langt verre ting i andre land
Når det gjelder Israels krigføring i forhold til Norges og Vestens krigføring (særlig den i Afghanistan) finner du om det i artikkelen Fullstendig ulik oppmerksomhet på norsk og israelsk krigføring skaper jødehat (og i artikler som denne artikkelen lenker til).
