Torsdag 11. juni sendte MIFF følgende e-post til Mads Gilberts private e-post konto. Vi vet at denne kontoen er i bruk, både fordi vi fikk e-post fra Gilbert fra denne adressen senest i oktober 2013, og fordi den fortsatt blir oppgitt som Gilberts private e-post adresse ved henvendelser til hans jobb e-post.
«Du har sikkert fått med deg at din SMS fra 3. januar [4. januar 2009 var riktig dato, se under] ble referert i eksamen norsk hovedmål. Du nevner her et angrep på en markedsplass i Gaza som skal ha skjedd 3. januar 2009.
Jeg ser ikke umiddelbart spor av akkurat denne hendelsen i Goldstone-rapporten eller i nyhetsmeldinger [fra den gang]. Kan du hjelpe meg med en eller flere slike henvisninger?»
Det kom ingen svar, så neste dag sendte vi en presisering:
«Da du 3. januar sendte SMS-en, hva var din kilde for hva som hadde skjedd på markedsplassen?»
Tirsdag i denne uken purret vi opp igjen, denne gang med e-post til to av Gilberts e-post adresser i jobbsammenheng og tekstmelding.
Fortsatt er det ikke kommet noen svar.
Feil dato
Utdanningsdirektoratet skrev i eksamensoppgaven 28. mai at Mads Gilbert sendte tekstmeldingen 3. januar 2009. Dette synes å være feil. Både av VG, NRK og Aftenposten er det tydelig at tekstmeldingen ble sendt 4. januar. Det inngår i serien av andre faktafeil som direktoratet serverte i eksamensheftet.
Ingen spor i andre kilder
Gilberts påstand i SMS-en var som følger: «De [israelerne] bombet [det] sentrale grønnsaksmarkedet i Gaza by for to timer siden. 80 skadde. 20 drept.» Utdanningsdirektoratet oppgir at tekstmeldingen ble sendt kl. 13.50, dette synes å samsvare med andre kilder.
MIFF har søkt etter spor i Goldstone-rapporten, Amnesty-rapporten, B’Tselems oversikt over alle drepte og rapporten til Palestinian Centre for Human Rights etter en slik hendelse enten 3. januar eller 4. januar. Vi har også søkt etter andre nyhetsmeldinger fra den gang som kan bekrefte episoden. Hittil har vi ikke kunne finne noe.
Et stort antall stridende og sivile palestinere ble drept 4. januar, det var en av dagene under krigen med de største palestinske tapstallene. Men den grundige rapporten til B’Tselem gjør oss i stand til å utelukke med stor grad av sikkerhet at det fant sted en enkeltepisode av typen som Gilbert beskriver hvor 20 mennesker ble drept 4. januar. Dette blir ytterligere forsterket av at en slik episode ikke er nevnt i noen av de andre offisielle rapportene.
Derfor ser vi fram til svar fra Gilbert.
Derfor stiller MIFF i dag også spørsmål til Utdanningsdirektoratet: Har Utdanningsdirektoratet undersøkt om den sentrale påstanden i SMS-en fra Gilbert om bombing av grønnsaksmarkedet den 4. januar 2009 kan dokumenteres av andre kilder?
I BBCs oversikt over episoder fra Gaza-krigen blir det oppgitt for 4. januar: «Mange sivile ble drept da granater falt nær en skole og et marked, sier palestinske kilder.» På engelskspråklige Wikipedias tidslinje heter det: «Palestinske tjenestemenn i helsedepartement hevdet at minst 17 mennesker ble drept og 130 skadet da israelske granater falt i nærheten av en skole og hovedmarkedet i Gaza by.» Ingen av disse påstanden har noen nærmere referanser eller kilder. Er kildene til dette de samme som ga misinformasjon til Gilbert?
Krigens tåke
MIFF skrev 3. juni i vår klage til kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen:
«Det er uklart i hvor stor grad Gilbert var vitne til krigshandlingene på Gaza-stripen. Han var helt klart et vitne til hva som skjedde på sykehuset. Men han beveget seg i liten grad utenfor sykehuset, og var derfor like avhengig av oppdateringer fra andre kilder som redaksjoner i Vesten. Han hadde heller ikke forutsetninger for å vite om lidelsene han så stammet fra israelske angrep eller palestinske stridshandlinger. Dette er for øvrig helt vanlig og kalles “krigens tåke”.»
MIFF vil veldig gjerne vite om anklagen om 20 drepte og 80 skadde etter bombing mot et grønnsaksmarked kan bekreftes av andre kilder. Eller har Utdanningsdirektoratet spredt anklagen til 50.000 avgangselever uten å dobbeltsjekke?
Propagandafilmen fra 2005
De første dagene av januar 2009 ble det på Gaza-stripen sirkulert en video som anklaget Israel for bombing av et palestinsk marked i Gaza 1. januar 2009. «Bilder som du aldri vil få se i vestlige media. Virkelige bilder av ettervirkningene av israelsk statsterror,» heter det i videoen som fortsatt ligger på YouTube.
Denne videoen viste seg imidlertid å være falsk. For det første er videoopptaket fra 23. september 2005, for det andre viser den ettervirkningene av at Hamas-raketter eksploderte blant sivile under en demonstrasjon. 19 palestinere ble drept og omkring 80 skadet i denne eksplosjonen i september 2005. Det kan være en ren tilfeldighet at disse tallene ligner så mye på tallene til Mads Gilbert. Eller kan han ha blitt fortalt hva som skjedde utenfor Shifa-sykehuset av noen som har trodd propagandafilmen som verserte de første dagene av januar 2009?
SMS-ens virkning
I vår klage til kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen påpekte MIFF hvilken virkning SMS-en til Gilbert hadde i det norske folk i januar 2009.
«Da blant annet Gilberts SMS ble kringkastet i Norge i januar 2009, fikk vi se hvilken virkning ord kan ha. I dagene som fulgte, opplevde Oslo de største voldelige opptøyer på flere årtier, og ødeleggelser for titalls millioner av kroner. En gruppe som holdt støttemarkering for Israel utenfor Stortinget 8. januar 2009 ble angrepet av voldelige aktivister med antisemittiske slagord. McDonalds restauranter, Israels ambassade, Frimurerlosjen og andre mål ble også angrepet. Gilberts fremstilling av situasjonen i Gaza var med på å piske opp denne stemningen.»
Ved å inkludere SMS-en i eksamen har Utdanningsdirektoratet ikke bare bidratt til en ny oppisking av hat mot Israel og spredt sine egne faktafeil, slik MIFF tidligere har påpekt. De har etter alt å dømme også videreformidlet uetterrettelig informasjon fra Hamas-kontrollert helsevesen, via en prisbelønnet overlege fra Tromsø.
