Bli en aktiv Israel-venn nå!

Kom til Nordic Israel Congress 10.-12. mai for å høre svært aktuelle foredrag. Vær rask med påmelding, begrenset antall plasser.

Sa nei til å hedre antisemitt med gatenavn

Marta Steinsvik. (Foto: Wikimedia Commons)
Marta Steinsvik. (Foto: Wikimedia Commons)
Det blir ingen Marta Steinsviks gate i Mandal.

I forrige uke skapte det oppstandelse da det ble kjent at den kommunale navnekomiteen i Mandal ville oppkalle gate etter en av Norges fremste antisemitter i mellomkrigstiden.

Tirsdag 9. april vedtok driftsstyret i kommunen å snu. Gaten får heller navnet Ellen Gleditsch gate, melder avisen Lindesnes. Gleditsch var kjernefysiker.

Driftsstyret vedtok at «den siste tidens ensidige vinkling skader Marta Steinsviks ettermæle og navnekomiteen foreslår derfor at Marta Steinsviks gate utgår», ifølge avisen.

Det var ikke debatten i 2019 som ødela Steinsviks ettermæle. Det var det hennes egne kampanjer med jødehat som var ansvarlig for allerede for hundre år siden.

Marta Steinsvik var som mange av dagens antisemitter. De avviser sitt eget jødehat på det sterkeste og snakker om sine jødiske venner. 6. mai 1925 ble Steinsvik intervjuet av Aftenposten: «Jeg er selvfølgelig ingen jødehater (bemerker fruen), tvertom har jeg altid hat den største sympati for dette merkelige og begavede folk, som har skjænket de andre nationer verdens frelser. Personlig kjender jeg ogsaa mange jøder, som jeg holder av og sætter meget høit. Men man kan jo ikke la personlige sympatier virke ind, saa man lukker øinene til for den store fare, jødisk storpolitik er blit for den kristne verden—». Steinsvik anklaget jødene for å stå bak både første verdenskrig og Versailles-freden, og de arbeidet for å bli verdens herrer. Hun mente det var hevnmotivet som drev dem.

Som dagens antisemitter hevdet Steinsvik at hun ikke hadde noe imot de norske jødene. «De hadde intet med planene om et jødisk verdensherredømme å gjøre,» refererer Oskar Mendelsohn fra intervjuet i første bind av boken Jødenes historie Norge gjennom 300 år (side 562). Det var jøder utenfor Norges grenser Steinsvik hadde problemer med, derfor argumenterte hun for å gjeninnføre jødeforbudet i paragraf 2 i grunnloven for alle jøder som ikke allerede var norske borgere. Også i dag har norske antisemitter mest problemer med jøder utenfor Norges grenser, og da i første rekke jødene i den eneste jødiske staten.


Kan du hjelpe på én eller flere måter?

  1. Bli medlem (fyll ut skjemaet under)
  2. Gi en gave til MIFFs informasjonsarbeid for Israel.
  3. Bestill MIFFs bøker – passer veldig godt som gave både til Israel-venner og folk som er kritiske til Israel.
  4. Bestill flyers med israelernes beste argumenter til utdeling.

Denne artikkelen kan du lese gratis på grunn av over 13.000 MIFF-medlemmer og andre frivillige givere. Men vi trenger støtte fra mange flere nå!

Gi gave her eller Vipps 39881

Bli medlem ved å fylle ut skjemaet under og trykk «send»!

Gi en gave til MIFFs arbeid for Israels sak

Med noen få klikk kan du gi med mobilen din.

0

Your Cart