En gate i Mandal endrer navn til Marta Steinsviks gate, og blir dermed oppkalt etter en av Norges ledende antisemitter på 20-tallet, meldte NRK 4. april. Steinsvik reiste landet rundt med foredrag basert på det antisemittiske verket «Sions vises protokoller», og arbeidet for å stenge Norges grenser for alle jøder som ikke allerede var borgere i landet.
Inga Fjeldsgaard sitter i navnekomiteen. Hun sier til NRK at «mandalitter så langt ikke har protestert på avgjørelsen».
Etter at NRK gjorde saken kjent gjelder ikke dette lenger. Det strømmer inn med protester på Mandal kommunes Facebook-side. Det er også kommet flere protester i lokalavisen Lindesnes.
– Personer som skaffer seg et ettermæle gjennom å bruke «Sions vises protokoller» er ikke kjent for sine sterke meninger, men for sine sinnsforvirrede konspirasjonsteorier, og automatisk ekskludert fra å få gater oppkalt etter seg, skriver Sven Seljom.
– Jeg forstår at Marta Steinsvik har vært en viktig person i Mandal bys historie og sikkert utover det også, slik andre antisemitter også har vært andre steder i Norge der de har kjempet for det samme katastrofale syn i kombinasjon med ellers samfunnsnyttig arbeid. Det gjør ikke beslutningen bedre. Jeg leser at det ikke er kommet noen innvendinger fra byens egen befolkning. Det kan da umulig Mandals innbyggere ha sittende på seg. Spørsmålet er: Trenger virkelig Mandal å ha en gate i byen oppkalt etter antisemitten Marta Steinvik? spør Knud Jørgen Holck.
– Selv om navnekomitéen påpeker at hun er en viktig del av vår historie, kan vi ikke dermed ta oss retten til å ignorere rollen hun også hadde som en aktiv antisemitt. Samfunnet er ikke statisk, vi bygger det sammen. Derfor er har vi et ansvar for å ta avstand fra og bekjempe holdninger som er i strid med våre verdier, ikke å hedre et rasistisk menneskesyn. Dette gjelder ikke minst i tider da antisemittismen igjen er på fremmarsj i store deler av Europa, skriver Alette Sørensen.
Antisemitten som hadde jødiske venner
Marta Steinsvik var som mange av dagens antisemitter. De avviser sitt eget jødehat på det sterkeste og snakker om sine jødiske venner. 6. mai 1925 ble Steinsvik intervjuet av Aftenposten: «Jeg er selvfølgelig ingen jødehater (bemerker fruen), tvertom har jeg altid hat den største sympati for dette merkelige og begavede folk, som har skjænket de andre nationer verdens frelser. Personlig kjender jeg ogsaa mange jøder, som jeg holder av og sætter meget høit. Men man kan jo ikke la personlige sympatier virke ind, saa man lukker øinene til for den store fare, jødisk storpolitik er blit for den kristne verden—». Steinsvik anklaget jødene for å stå bak både første verdenskrig og Versailles-freden, og de arbeidet for å bli verdens herrer. Hun mente det var hevnmotivet som drev dem.
Som dagens antisemitter hevdet Steinsvik at hun ikke hadde noe imot de norske jødene. «De hadde intet med planene om et jødisk verdensherredømme å gjøre,» refererer Oskar Mendelsohn fra intervjuet i første bind av boken Jødenes historie Norge gjennom 300 år (side 562). Det var jøder utenfor Norges grenser Steinsvik hadde problemer med, derfor argumenterte hun for å gjeninnføre jødeforbudet i paragraf 2 i grunnloven for alle jøder som ikke allerede var norske borgere. Også i dag har norske antisemitter mest problemer med jøder utenfor Norges grenser, og da i første rekke jødene i den eneste jødiske staten.
Mandal kommune skriver på Facebook: «Vi har registrert flere reaksjoner etter at det ble bestemt at Peder Claussøns vei blir endret til Marta Steinsviks gate. Navnendringen vil bli tatt opp i neste bystyremøte som er 25. april. Hva bystyret kommer frem til kan vi ikke si noe om, men du kan lytte direkte til møtet.»
