Holocaust senteret har gjennomført to større undersøkelser, i 2012 og 2017, som har fått fram endringer i nordmenns holdninger til antisemittisme og synet på Israel.
Rapporten som ble offentliggjort i 2017 viste at nordmenn ikke hadde like negative holdninger til jøder som i 2012. Langt færre er enige i påstandene «Verdens jøder arbeider i det skjulte for å fremme jødiske interesser», «Jøder har altfor stor innflytelse over internasjonal økonomi» og «Jøder har selv mye av skylden for at de er blitt forfulgt».
– De negative holdningene til jøder er klart mindre markante enn de var for fem år siden, sa prosjektleder Christhard Hoffmann under presentasjonen i desember 2017. Likevel svarte hele 70 prosent av de norske jødene i undersøkelsen at de opplever at jødehatet er blitt verre i Norge i løpet av de fem siste årene.
Det som er felles for dem begge er at de fungerer som gode dokumentasjoner på at nordmenns holdninger til konflikten mellom Israel og palestinerne påvirker også holdningen til jøder.
Blant befolkningen generelt var det skremmende mange som mente at konflikten i Midtøsten kan forsvare vold mot jøder i land som Norge. 11,7 prosent mente vold og trakassering kan forsvares. 25,3 prosent sa det var umulig å svare på en slik påstand, mens et flertall på 63 prosent avviste vold og trakassering.
Samtidig som det var færre som viste klare antisemittiske holdninger, var det stadig flere som ble Israel-fiendtlige i befolkningen. Det ble også vist en klar sammenheng både i vårt land og andre land i Europa på at antisemittismen blusser opp i takt med konflikten mellom Israel og palestinerne.
Utviklingen kan sies å innebære en perspektivforandring i antisemittismens historie i Europa, idet det ikke lenger er Holocaust som danner referanserammen, men konflikten i Midtøsten. Israel-Palestina-konflikten står som en overgripende tematikk der det åpnes et rom hvor antisemittiske holdninger lettere kommer til uttrykk: Den historisk-antisemittiske tradisjon med å demonisere jødene overføres på staten Israel.
Det kan se ut som om nordmenn bytter ut gamle forestillinger av jøder med hat mot den jødiske staten Israel. Hundretusenvis av nordmenn mener fortsatt at så lenge staten eksisterer kan det aldri bli fred. Over halvparten av norske muslimer – 51 prosent – mener at Israels behandling av palestinerne kan sammenlignes med nazistenes behandling av jødene under andre verdenskrig. Rapporten fra HL-senteret pekte derfor på behovet for en mer nyansert framstilling av konflikten mellom Israel og palestinerne. Blant annet peker HL senteret på at det må jobbes inn mot journalistutdanningen i Norge.
Hvordan opplever vi medias rolle med hensyn til formidling og beskrivelser av konflikten i Midt-Østen?
Organisasjonen Med Israel for Fred har nylig utgitt en bok, «Det falske bildet av Israel,» hvor norske medier blir utsatt for sterk kritikk for sin Midtøsten-dekning. Det har lenge vært åpenbart at holdningen til Israel blant nordmenn i stor grad har vært påvirket og skapt av de norske mediene.
For meg er det særlig en analyse som utmerker seg: Tall fra Uppsala Conflict Data Program (UCDP) viser at Israel ble knyttet til 0,67 prosent av ofrene for «statsbasert vold» i perioden 1993 til 2018. I samme periode har nyhetsbyrået NTB nevnt Israel i 9,2 prosent av artiklene som nevner krigsforbrytelser. Denne overdekningen på 14 ganger kan umulig forsvares, særlig når vi vet at Israel, ifølge folkerettsekspert Cecilie Hellestveit følger de internasjonale reglene for krigføring «godt over gjennomsnittlig» i forhold til andre land.
Forfatter Alf R. Jacobsen skriver i bokens forord: «Det falske bildet av Israel er som et knyttneveslag mot medieverdenens selvbilde, utenriksdekning og multikulturelle nonsjalanse. Alle, som tar seg tid til å lese hele verket, vil sitte rystet igjen over feil, ensidighet og direkte pro-arabisk propaganda. Ikke tilfeldige og tilgivelige enkeltstående misforståelser under tidspress, men systematisk desinformasjon og Israel-hets i reportasje etter reportasje, år etter år. Kritikken er ugjendrivelig dokumentert og fundamental og bør bli tvangslesning ved alle fakulteter og skoler som driver med journalistikk og kommunikasjon. Den rammer særlig to institusjoner, som begge lever med spesielle krav til balanse og ofte påkaller seg sin egen høyverdige etiske standard: det statsfinansierte NRK og avisenes pressebyrå, NTB.»
Å utsette Israel for doble standarder kan være et eksempel på antisemittisme, ifølge arbeidsdefinisjonen til International Holocaust Remembrance Alliance. Og selv om intensjonene kan være gode, vil det ofte bli effekten. Den beste illustrasjonen på at norske medier har skapt vrangforestillinger av Israel, er meningsmålingen fra HL-senteret som viser at 32 prosent mener «Israel behandler palestinerne like ille som jødene ble behandlet under andre verdenskrig». Dersom de skal ta vare på sin troverdighet, er NRK og NTB nødt til å ta kritikken i boken på alvor.
Artikkelen ble først publisert i avisen Dagen 7. desember 2020.
Klikk her for å bestille boken Det falske bildet av Israel og andre boktitler fra MIFF
