Norge har aldri vært noen helhjertet støttespiller til Israel, påpeker Sigurd Eikaas, styremedlem i MIFF Drammen. Kanskje med unntak av de første 19 årene fram til Seksdagerskrigen i 1967, da vi så på Israel som «the underdog» i forhold til araberne, og samtidig håpet at Israel skulle vise verden veien til det sosialistiske Utopia.
Eikaas skriver:
«Saken er at de politisk dominante gruppene i Norge, sjelden har vært noen god venn av jødene.
I dag er det palestinerne som har dere sympati… Men vel og merke bare de palestinerne som er i direkte konflikt med den jødiske staten. De tusener av palestinere som for eksempel bodde i flyktningeleirer i Syria har vi aldri brydd oss om. Og hvordan det har gått med dem nå er det vel nesten ingen som vet.
Vi støtter Israel når de blir angrepet kun av tre årsaker, og da bare halvhjertet, om ikke motvillig:
1. Skam. Vi har ingen ærerik historie i forhold til jødene, helt i fra grunnloven i 1814 med utestengelsen av alle jøder fra Norge. Under krigen var det norske politifolk som arresterte jødene og sendte dem til Auschwitz, og etter krigen unnlot de hvite bussene å ta de få overlevende med seg hjem. Og vel tilbake i Norge, oppdaget de at de hadde mistet alt og fikk ingenting tilbake. Så for skams skyld, så støtter vi Israel når vi føler at vi må det. For skams skyld og for anstendighetens skyld.
2. Norge har forpliktet oss på folkeretten, menneskerettighetene og en «rules-based world order». Derfor må vi støtte Israel når de blir angrepet. Men vi jobber nå febrilsk med å omdefinere folkeretten slik at vi kan støtte palestinerne mot Israel.
3. Israels fiender er også våre fiender. Iran, Russland og Kina er alle autoritære styrer som gir blaffen i både folkerett og menneskerettigheter, og som også truer oss, våre demokratier og vår verdensorden. Derfor har vi ikke noe annet valg enn å stille oss på demokratiet Israel sin side.
Dette gjelder i større eller mindre grad for hele den demokratiske verden.
Det nazi-inspirerte, islamistiske Hamas derimot, truer ikke våre demokratier slik som for eksempel Islamsk Stat (IS) gjorde det. Hamas truer bare Israel. Derfor sørger vi hele tiden for at Israel ikke får lov til å nedkjempe dem én gang for alle, slik som vi nedkjempet IS. Slik var det i 2009, 2012, 2014, 2021, og slik har det alltid vært. Nå bygger verdenslederne, mediene og verdenssamfunnet som et hele, igjen den retorikken som gjør at Hamas blir beskyttet enda en gang. Og så er det bare å vente på neste runde…
Vi gir oss ut for å være på humanitetens side, og å bry oss om palestinernes nød. Men i virkeligheten bruker vi bare palestinerne i vår negative kampanje mot Israel. Vi «støtter» dem, men egentlig er de bare spillebrikker for oss i vårt hat mot jødene og mot Israel. Med alt det som det innebærer av lidelse for palestinerne.
Vi (for-)bruker palestinerne mot Israel, på samme måte som Putin (for-)bruker sin egen befolkning for å «redde» ukrainerne fra «nazistene». I virkeligheten er det han selv som står nazistene nærmest.»
