- Denne artikkelen er skrevet av Shaun Sacks i NGO Monitor. Artikkelen ble først publisert på engelsk av Jerusalem Post.
Norge har opparbeidet et rykte for nøytralitet som mekler i den israelsk-palestinske konflikten, og har blitt oppfattet som å ha en balansert tilnærming og fremme fredsmekling. Men denne nøytraliteten har blitt knust av den nåværende norske regjeringens politikk som klart undergraver Israels sikkerhet og suverenitet.
Israel har med rette svart ved å tilbakekalle akkrediteringen av åtte norske diplomater. Hensikten er å begrense hvordan Norge kan drive et dobbeltspill overfor Israel.
Den norske regjeringens verste politikk overfor Israel er Norges nylige anerkjennelse av en palestinsk stat uten en omfattende fredsavtale, og at de nekter å liste Hamas som en terrororganisasjon selv om den er anerkjent som sådan av de fleste vestlige nasjoner. I tillegg kompliserer Norges støtte til Den internasjonale straffedomstolens (ICC) etterforskning av Israel for krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten saken ytterligere, ettersom disse handlingene er uforholdsmessig rettet mot Israel mens de ignorerer kompleksiteten i konflikten.
Selv om Norge hedres for sin åpenhet og lave nivåer av korrupsjon – et eksempel for andre nasjoner – avslører denne åpenheten også ledernes sanne prioriteringer, spesielt innen utenrikspolitikk. Dette har aldri vært mer tydelig enn i handlingene til Norges utenriksminister Espen Barth Eide, som virker overrasket når Israel reagerer på Norges uoppriktige og fiendtlige diplomatiske posisjoner.
Norge påstår at de er «nøytrale» og «balanserte» til den israelsk-palestinske konflikten. Det stemmer ikke. Et av de mest talende politikkområdene er norsk finansiering av frivillige organisasjoner og FN-organisasjoner i regionen.
På den ene siden hevder Norge at bare en fremforhandlet tostatsløsning kan gi varig fred. På den annen side finansierer regjeringen frivillige organisasjoner som på det sterkeste motsetter seg Israels eksistens og stempler etableringen av Israel som en forbrytelse.
Mange av disse norskfinansierte frivillige organisasjonene ignorerer grusomhetene som ble utført mot israelere 7. oktober og fremstiller i stedet Hamas sin terrorisme som motstandskamp. Ved å finansiere disse organisasjonene fremmer ikke Norge fred, men fremmer splid.
Norges økonomiske støtte til israelske frivillige organisasjoner som er på den politiske ytterfløyen kompliserer saken ytterligere. Til tross for deres marginale rolle i det israelske samfunnet – de foretrekker å anklage Israel overfor internasjonale organer og utenlandske regjeringer med falske påstander om «krigsforbrytelser» og «apartheid» – drar disse organisasjonene nytte av et sirkulært finansieringssystem som sikrer at de forblir velfinansierte og uforholdsmessig høylytte.
Norge bruker deretter rapporter fra disse frivillige organisasjonene til å forme sin utenrikspolitikk, effektivt omgå vanlige diplomatiske kanaler og fremmedgjøre Israel ytterligere. Den massive utenlandske statsfinansieringen til disse frivillige organisasjonene har også i stor grad skadet deres troverdighet i Israel, ettersom de i økende grad ikke blir sett på som upartiske forsvarere av menneskerettighetene, men som instrumenter for utenlandsk politisk manipulasjon.
Norsk støtte til UNRWA, til tross for bevis på involvering 7. oktober
Norges støtte til FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger (UNRWA) understreker ytterligere den mangelfulle tilnærmingen. Til tross for bevis på UNRWA-ansattes involvering i grusomhetene 7. oktober, er Norge fortsatt en trofast støttespiller. UNRWAs mandat, i stedet for å hjelpe til med å løse flyktningspørsmålet, har sementert konflikten, og sikrer at generasjoner av palestinere forblir i en tilstand av avhengighet – og fiendtlighet mot Israel. At Norge fortsetter å øke finansiering av denne organisasjonen undergraver Israels sikkerhet og hindrer reell framgang mot fred.
Israels diplomatiske reaksjon er spesielt rettet mot norske diplomater som leder Ad Hoc Liaison Committee (AHLC). Dette er et organ som har som sin primære funksjon å koordinere levering av internasjonal bistand til palestinere og de palestinske selvstyremyndighetene (PA). Israels reaksjon fokuserer på Norges bakkanal for kanalisering av midler til den korrupte PA under dekke av «utviklingshjelp». I stedet for å fremme reell utvikling, har Norges posisjon i AHLC bidratt til å opprettholde en syklus av korrupsjon og vold, og undergrave sann innsats for fred.
Norges nåværende tilnærming, som hevder nøytralitet, støtter åpent den ene siden. Den tar til orde for utvikling mens den ignorerer korrupsjon; snakker om fred, men finansierer ekstremisme; og støtter frivillige organisasjoner som avviser Israels rett til å eksistere mens de hevder å støtte en tostatsløsning. Dette er selvmotsigende og skadelig.
Hvis Norge virkelig søker fred i Midtøsten, må regjeringen samordne sine handlinger med sine uttalte mål, i stedet for å finansiere organisasjoner som jobber mot prinsippene de hevder å opprettholde.
Israels diplomatiske grep mot Norge er ikke bare berettiget, men essensielle i møte med svært destruktiv politikk. Det er på tide at Norge revurderer sine handlinger og justerer utenrikspolitikken for å virkelig støtte fred og stabilitet i regionen.
–
Shaun Sacks er seniorforsker ved NGO Monitor og har gitt ekspertvitnesbyrd om NGO-finansiering for parlamentariske komiteer i Nederland, Sveits, Sverige og Danmark.
