Ambassaden i Oslo har vært uten ambassadør siden mai 2024, da ambassadør Avi Nir-Feldklein ble kalt hjem til Israel for konsultasjoner etter Norges beslutning om å anerkjenne «Palestina». Israel har gjentatte ganger gjort det klart at en palestinsk stat kun kan bli resultat av direkte forhandlinger mellom partene, ikke ensidige politiske vedtak.
Siden ambassadøren ble trukket tilbake, har ambassaden vært ledet på chargé d’affaires-nivå. Yana Kotlyar-Gal fungerte først som ambassadesjef. Eytan Halon tiltrådte som ny viseambassadør/chargé d’affaires ved Israels ambassade i Oslo høsten 2025.
Ifølge ynetnews valgte Israel i første omgang å avvente utfallet av det norske valget i håp om et politisk skifte som kunne bidra til å normalisere forholdet. Dette skjedde ikke. Regjeringen som anerkjente en palestinsk stat, sitter fortsatt ved makten, og Israels utenriksdepartement har derfor gjenopptatt vurderingen av ambassadens fremtid.
MIFF har i en rekke saker advart mot konsekvensene av Norges Midtøsten-politikk. Da Norge i mai 2024 stemte for å oppgradere Palestinas status i FN, påpekte MIFF at dette i realiteten belønner terror etter 7. oktober og svekker utsiktene til forhandlingsbasert fred, slik det fremgår av artikkelen «Norge belønnet 7. oktober-massakren med å oppgradere Palestina i FN». MIFF har også kritisert utenriksminister Espen Barth Eides henvisninger til «moderate krefter» blant palestinerne, uten at det er redegjort for hvem disse er, jf. artikkelen «Barth Eide svarer ikke på hvem som er moderate krefter blant palestinerne».
Også norske medier har pekt på tillitsbruddet. Aftenposten har beskrevet hvordan Israel mener Norge har mistet sin rolle som troverdig samtalepartner etter anerkjennelsen av en palestinsk stat.
Dersom Israel beslutter å stenge ambassaden i Oslo, vil det markere et historisk lavpunkt i forholdet mellom Israel og Norge og være en tydelig konsekvens av en norsk politikk som over tid har beveget seg stadig lenger bort fra prinsippet om forhandlinger som vei til fred.
