Regjeringen foreslår å gi opptil tre års fengsel for handel og annen økonomisk aktivitet med israelske bosetninger.
Dette kommer det sterke advarsler mot fra Advokatforeningen.
– Advokatforeningen tar ikke stilling til om det bør innføres handelsforbud med israelske bosettinger i Palestina. Det bør imidlertid vurderes nærmere i hvilken grad brudd på slikt forbud skal straffesanksjoneres, heter det i oppsummeringen av Advokatforeningens høringssvar.
Også Riksadvokaten har stilt spørsmål ved å kriminalisere handel med bosetninger i sitt høringssvar. På samme måte som Riksadvokaten, skriver Advokatforeningen at adferd bare bør kriminaliseres dersom den medfører skade eller fare for skade.
– Forslaget i høringen retter seg mot ordinære formuerettslige disposisjoner, herunder handel og eierskap. Slike handlinger er i utgangspunktet lovlige og inngår i den alminnelige økonomiske handlefriheten. Når handlingene foreslås kriminalisert på grunn av deres geografiske eller økonomiske tilknytning, må det derfor påvises en tilstrekkelig nær sammenheng mellom den enkelte handlingen og skaden eller risikoen for skade som straffebudet skal motvirke, skriver Advokatforeningen.
I regjeringens høringsnotat er det ikke vurdert andre alternativer enn straff. Hvorfor er det ikke vurdert alternative ikke-strafferettslige virkemidler? spør Advokatforeningen. Og hvorfor er straffesanksjonering nødvendig?
– En bred politisk oppslutning er ikke i seg selv et rettslig vilkår for kriminalisering, men kan være et moment ved vurderingen av om straffebudet vil være egnet, effektivt og mulig å håndheve på en konsistent måte over tid. Skadefølgeprinsippet tilsier at straff ikke bør innføres utelukkende for å markere et politisk standpunkt, dersom den forventede virkningen på den aktuelle skaden er liten eller usikker, skriver Advokatforeningen.
Se MIFFs omtale av ulike høringssvar på vår temaside om handelsforbudet og vårt høringssvar i full tekst.
