Tirsdag 28. mai skrev utenriksminister Ine Marie Eriksen Søreide til stortingsrepresentant Per-Willy Amundsen: «Norge er kritisk til de palestinske selvstyremyndigheters (PA) nåværende støtteordning til fanger og deres familier. Fra norsk side har det ved gjentatte anledninger blitt formidlet tydelig til selvstyremyndighetene at støtteordningen er uakseptabel. Norge arbeider for å endre støtteordningen, og leder nå, på vegne av andre berørte givere, en dialog med PA om spørsmålet.»
Svaret fra palestinske myndigheter kom allerede dagen før. Mandag 27. mai arrangerte PLOs forhandlingsdepartement et selskap for diplomater, palestinske frivillige organisasjoner og familier til palestinske fanger.
– Vi vil fortsette å betale lønnen til palestinske fanger i respekt for Palestinas nasjonale kamp for frihet, sa Saeb Erekat under middagen, ifølge PLOs forhandlingsdepartements offisielle Twitter-konto. Bildene viser at tre plasser til høyre for Erekat satt Hilde Haraldstad, Norges representant til palestinske myndigheter.
I 2016 påpekte MIFF at Norge gir millioner av kroner i støtte til PLOs forhandlingsdepartement selv om PLO nekter å forhandle med Israel. De siste kjente forhandlingene endte våren 2014.
Siden den gang er støtten bare økt, ifølge UDs tilskuddsportal. Til sammen har Norge gitt nesten 19 millioner kroner til PLOs forhandlingsdepartement fra 2015 til 2019. I tillegg har Norge lovet ytterligere 2,6 millioner kroner i år. Hvorfor gir Norge stadig økende bidrag for å «forberede og gi rådgivning om sluttstatusforhandlinger» når palestinerne nekter å forhandle? Hvorfor møter en norsk representant opp til feiring sammen med dem som kjemper for en støtteordning som Norge mener er uakseptabel? Det kan være god grunn for stortingsrepresentanter å stille nye spørsmål til utenriksministeren…
