- Artikkelen er skrevet av Gerald M. Steinberg, professor emeritus i politikk ved Bar Ilan-universitetet og leder for NGO Monitor. Oversatt til norsk av Bertil Knutsen.
Etter de ubeskrivelige grusomhetene 7. oktober vil Israel aldri bli det samme, og dette gjelder også for Gaza og palestinerne. Et følelsesmessig knust Israel er forent ibeslutningen om å ødelegge terroristenes infrastruktur som er bygget opp over 17 år (etter at Hamas tok over for PLO med vold i 2007), uten hensyn til kritikken. Samtidig blokkerer Hamas fluktruter og bruker israelske overlevende som gisler for å beholde rakettene og det underjordiske terrornettverket.
Reaksjonen fra amerikanerne på disse grusomhetene kom umiddelbart, og omfattet utplassering av en gruppe hangarskip støttet av andre fartøyer fra Storbritannia. Washington gjorde det klart at hvis Iran og deres stedfortredere i Hezbollah meldte seg på i drapene på israelere, var de forberedt på å gripe inn.
Europa, som ikke har noen sikkerhetsmessig kapasitet av betydning å bidra med, sendte noen ledere for å demonstrere engasjement, deriblant EUs president Ursula von der Leyen. De sterke uttalelsene som fordømte Hamas og støttet Israels rett til selvforsvar, ble imidlertid i sterk grad druknet av hennes motstandere, ledet av visepresident Josep Borrell, som ba om økt støtte til palestinerne. Men det brutale angrepet fra Hamas avdekket det usle nederlaget til denne europeiske holdningen, og døren til utvidelse eller til og med fortsettelse av denne politikken er smelt igjen.
Siden midten av 1990-tallet og Oslo-avtalen har EU og medlemsstatene bevilget milliarder av kroner til palestinerne. Mye av de 691 millioner euro som EU alene har budsjettert med, blir kanalisert til Gaza, der de umiddelbart forsvinner i det Hamas-kontrollerte terrorprosjektet. Tonnevis av sement og andre bygningsmaterialer ment til boliger og skoler blir øyeblikkelig stjålet til bruk i de flere kilometer lange tunnelene hvorfra lederne i Hamas styrer massedrapene. I underjordiske verksteder blir titusenvis av dødbringende raketter – hver og en av dem en krigsforbrytelse – laget av vannrør, kjemikalier, kobber fra ledninger og andre stjålne materialer.
I Israel erklærte von der Leyen at «EU-midler har aldri gått og vil aldri gå til Hamas eller noen annen terrorgruppe», noe hun sannsynligvis tror er sant, men som åpenbart er feil. Andre EU-diplomater henviser til bokettersyn ved seriøse firmaer som konkluderer med uttalelser som «ingen tegn til avledningsmanøvrer» – for på et terroristkontrollert område har de ingen tilgang til pålitelige opplysninger. Revisorer kan ikke stille spørsmål ved dokumenter de får eller folk som utarbeider dem, og kan ikke skjelne mellom lønninger og matforsyninger til sivile, og det som blir stjålet av terrorister. I Gaza, Syria, Afghanistan og andre steder ligger bevisbyrden på at bistand ikke blir misbrukt på giveren.
Når jeg har spurt offentlige representanter hvordan de forklarer de enorme terroranleggene Hamas og allierte terrorgrupper i Gaza har bygget opp, begynner de å snakke om noe annet. Men de vet om det – alle i Gaza og utenfor vet om det. På et møte med en representant for en NGO med base på Kypros som overvåker hjelpeprosjekter, nevnte hun at på sine hyppige besøk til Gaza viste bønder henne åkre beplantet for penger fra hennes myndigheter. Jeg spurte om hun hadde forhørt seg om rapportene om underjordiske terrortunneler. Da smilte hun slapt – hun visste hva hun ikke burde spørre om.
Denne likegyldigheten var en viktig faktor i planleggingen av den brutale Hamas-massakren og oppbyggingen av en massiv terrorinfrastruktur som ikke ga Israel noe annet valg enn å bruke militærmakt for å demilitarisere Gaza. Europeiske representanter som har snudd ryggen til i mange år, bærer det tvilsomme ansvaret for disse forferdelige hendelsene.
Støtte uten at noen spørsmål blir stilt er ikke den eneste måten europeiske regjeringer stryker på ansvarlighetstesten. Europa finansierer et nettverk av ikke-statlige organisasjoner som bruker menneskerettigheter og folkeretten til å demonisere Israel, og omtaler palestinsk terror og kidnapping av israelere som «motstandskamp».
De siste dagene har for eksempel medlemmer av NGOen som er kjent som 7amleh (The Arab Center for Social Media Advancement), finansiert av EU, Sveits, Norge (3,3 millioner kroner i 2020-2023) og Tyskland, lagt ut ondskapsfull propaganda også på Facebook der et styremedlem skriver: «Den palestinske motstanden tvinger frem en ny fase siden begynnelsen av ‘Operasjon Al-Aqsa-flommen’ av motstandskjempere som infiltrerer mange israelske boligområder i bosetningene…» En annen representant la ut en video som hevder at Hamas ikke begikk grusomheter under 7. oktober-massakrene, og som beskylder Israel for å spre løgner for selv å begå grusomheter. Skattebetalerne i EU, Sveits, Norge og Tyskland betaler for disse hatytringene.
I et annet eksempel la representanter for Al-Haq, angivelig knyttet til terrororganisasjonen PLFP og som mottar pengestøtte fra Sverige, Tyskland, Frankrike og Danmark, ut propagandaslagord med støtte til palestinsk motstand (massemord) med tagene #GazaUnderAttack og #EndIsraeliImpunity. Ett innlegg erklærte at «Du må drive jihad. Den beste formen for jihad er å forberede seg på krig, og det er best å forberede seg på krig i Ashkelon», og et annet delte et bilde på Facebook av en terrorist som siktet med et gevær, og skrev: «Et intenst kjærlighetsbudskap» til en av terroristene som ledet den brutale massakren.
Ikke noe av dette er nytt, og alt er eksempler på Europas mislykkede politikk og bidrag til propaganda. De første dagene av denne forferdelige krigen utstedte ledere i flere land erklæringer om å fryse investeringer i påvente av undersøkelser. Støttespillere for palestinerne, som EUs visepresident Josep Borrell, avviste øyeblikkelig disse erklæringene.
Hvis Europa forventer å bli tatt alvorlig, må hjelpen og NGO-bransjene umiddelbart fryses i påvente av detaljerte, uavhengige undersøkelser og kontinuerlig overvåkning. Uten disse tiltakene, som er på høy tid, vil uansett ingen israelsk regjering igjen tillate fri innførsel av materiell til Gaza.
