En gedigen bløff
22. januar 1995 ble 19 unge israelere drept i en terror-aksjon i Netanya. Organisasjonen Islamsk Jihad «påtok seg ansvaret». I Gaza samlet tusener av mennesker seg utenfor hjemmene til de to selvmords-terroristene. De ville vise sin sympati og feire det «vellykkede» angrepet.
Dette førte til sterke reaksjoner i Israel, og til ulike tiltak, bl. a. avstengning av Vestbredden og Gaza. Arafats styre forstod at det måtte gjøre noe for å «blidgjøre» israelerne (og amerikanerne). Nabil Sha’ath, som var PLOs forhandlingsleder og fremdeles er en av Arafats nærmeste medarbeidere, sa derfor, ifølge telegram-meldinger gjennom NTB: «Alle som har vært innblandet vil bli stilt til ansvar, og denne gangen blir det ikke en forestilling på to-tre dager.» Med denne forsnakkelsen innrømmet Sha’ath hvordan PLOs «kamp mot terror» har vært ført hele tiden: Hver gang Israel og USA «bråker», blir terrorister arrestert, under store overskrifter fra verdens medier. Men etter noen få dager blir de sluppet ut igjen.
Dette er altså snart 7 år siden. Men det har vært på samme måten helt siden Arafat fikk sitt område. Det ble (tross det Sha’ath sa) ingen skikkelig reaksjon etter episoden 22.01.95, og det har ikke vært det etter noen terroraksjon siden.
Omatt og omatt og omatt og omattatt
Som man vil forstå av den første delen av denne artikkelen, har jeg funnet fram stoff fra 1995. Der finner vi at PLO, og PLO-vennene i politikk og medier, brukte akkurat de samme argumentene som nå:
Arafat «fordømmer terror». – Men han straffer den ikke, og til sine egne sier han noe helt annet.
Arafat «vil gjerne stanse terroren». Men han kan ikke, han står ikke sterkt nok. – Dette ble sagt i 1995 også!
Og så kommer reprisen, godt dekket av verdens medier: Lederen for Hamas, sjeik Ahmed Yassin, har fått «husarrest»! Det er også for n-te gang, og varer bare noen få dager. Det står noen Fatah-folk utenfor huset hans. Men det hindrer ham ikke i å lede sin terror-organisasjon.
Israelerne er inderlig leie av denne runddansen. Og de er passe trøtte av velmenende «hjelpere» som statsminister Bondevik. Han mener tydeligvis at Israel ikke skal reagere på selvmordsbomber, men «gi Arafat tid til å arrestere de skyldige». Selv om det ikke er noe som tyder på at det er seriøst denne gangen heller.
Mest «småfisk»
Forsvarsminister Binyamin Ben-Eliezer sa 6. desember at Arafat bare hadde arrestert «to eller tre» ledende terrorister de siste få dagene. «Resten av de arresterte hører til i tredje eller fjerde divisjon, og de holdes innesperret under forhold som minner om hoteller. Det er ikke de som leder og står bak selvmordsbombingene,» sa han.
En høyrangert offiser sa at arrestasjonene bare er «et mediesirkus». Folk blir bedt om å komme og registrere seg, de skal bli satt fri etter noen få dager. De «arresterte» smiler, det kan man se av bildene. Det er ingen som smiler hvis de blir arrestert på alvor for terror.
En talsmann for president Bush sier det slik: «Presidenten er dypt bekymret over at de palestinske fengslene er bygd med gitter i fronten, men med svingdør bak.» Ut og inn av fengslene.
Russland og Norge
Det er nok vanskelig for mange å forstå hvordan israelerne opplever dette. La oss derfor forsøke å gjøre det mer begripelig:
La oss si at russisk TV og radio, og skolepensumet, begynner stadig å kalle dem som har drept nordmenn for helter, og fortelle at barn og voksne vil få en stor herlighet i evigheten dersom de begår selvmordsaksjoner i Norge. Lovlige organisasjoner i Russland går åpent inn for å drepe nordmenn. Når så slike drap skjer, blir det kritikk mot Russland fra hele verden. Russerne arresterer derfor de skyldige. Kanskje dømmer de dem til lange fengselsstraffer. Men i løpet av kort tid er de skyldige ute av fengslene og kan starte sine aktiviteter på nytt.
La oss så tenke oss at dette var et fast mønster, som gjentok seg gang etter gang i år etter år. Tror du ikke at Norge ville ha stengt grensen mot Russland, selv om russerne er mye fattigere enn oss og kunne trenge å arbeide i Norge? Og hadde vi kunnet, ville vi ha «hjulpet» de russiske myndighetene med å straffe terroristene.
Det er bare når jøder blir drept at det er så vanskelig å forstå.
Israel krever følgende:
Arafat skal gjøre Hamas, Islamsk Jihad og de andre terrororganisasjonene ulovlige, og følge opp forbudet på en skikkelig måte. Skoler, helsesentra og andre «gode» institusjoner fungerer i dag også som baser for terror.
Terroristenes infrastruktur (kommandosentraler, våpenfabrikker m.m.) skal ødelegges for godt.
Ifølge Oslo-avtalen fikk Arafats «sikkerhetsstyrke» (som siden er blitt til flere forskjellige) våpen. Alle andre militære våpen skulle være forbudt. Dette må gjennomføres, det er noe av det viktigste.
Terrorister må arresteres, stilles for retten og straffes på en seriøs måte.
All oppfordring til vold og hat mot jøder må stanse, i medier, skole og gudstjenester.
