Ifølge Stavanger Aftenblad fredag 5. april (med stoff fra NTB) begynte Israels invasjon av Nablus om kvelden to dager før, onsdag. De møtte kraftig motstand. Ulike kilder opplyser at fire israelske stridsvogner ble ødelagt av hjemmelagde bensinbomber i går (torsdag kveld). Ifølge en talsmann for Hamas har alle de væpnede gruppene tilhørende ulike politiske retninger og de palestinske selvstyremyndighetens sikkerhetsstyrker i Nablus gått sammen under navnet Den folkelige motstandsbevegelsen.
En hær med stor ildkraft inntar altså en meget tett befolket storby (der sivilbefolkningen er hjemme), inkludert flyktningeleirer, og møter kraftig motstand fra hus til hus. Hvor mange ble drept? Ifølge ingressen i Aftenbladet er tallet 11 palestinere! Det inkluderer også sivile.
11 drepte er naturligvis 11 for mye. Men ut fra mine legmannskunnskaper må det da være et utrolig lavt tall for full krig i tettbygde strøk. Siden har tallet økt noe, kanskje til 20 når dette skrives. Men det er uansett et ekstremt lavt tall.
Under harde kamper ulike steder på Vestbredden fredag ble «minst 17 palestinere» drept av israelske styrker, melder Aftenposten. Lørdag morgen sa Lars Sigurd Sunnanå at 25 palestinere er drept det siste døgnet. Og dette dreier seg altså om harde kamper i meget tettbygde strøk, med en hær med en ildkraft som den israelske, der israelerne er ute etter å ta til fange terror-grupper.
Jeg føler meg helt sikker på at når amerikanske eller europeiske styrker har inntatt en stor by, vil det være både ett og kanskje to siffer mer i tapstallene. Det skal jo bare en «velplassert» bombe i en boligblokk til, så kommer tapene i hundrevis.
Det skulle ikke forbause meg om tapstallene fra Israels krig på Vestbredden er verdensrekord gjennom alle tider i lave tap under tilsvarende kamper i så tettbygde strøk.
En ting er i hvert fall sikkert: Å beskrive krigen som blodbad, massakrer, «brutalitet uten sidestykke» o. l. er totalt uprofesjonelt, eller verre.
