Sari Nusseibeh er den offisielle representanten for PLO (Arafats organisasjon) i Jerusalem. Han er også professor ved Al Quds-universitetet like utenfor Jerusalem. Vi hadde en omtale av ham i artikkelen 
Arafats mann.
Nylig har Nusseibeh, som er kjent for å gå sine egne veier, utarbeidet et forslag til løsning av konflikten mellom Israel og araberne. Det gjorde han sammen med Ami Ayalon, som er israeler og tidligere leder for Shin Beth, Israels etterretning. Etter dette forslaget skal Israel trekke seg tilbake til grensen fra før seksdagerskrigen i 1967 (noe tidligere statsminister Barak stort sett gikk med på under forhandlingene i år 2000). Palestinernes store «innrømmelse» er at de palestinske flyktningene skal oppgi «retten til å vende tilbake» til sine hjem som de flyktet fra i 1948. (Det er en «rett» jødiske og andre flyktninger fra den tiden og tidligere aldri har hatt.)
Nå har Fatah, Arafats egen grein av PLO, sendt ut et flygeblad mot avtalen mellom Nusseibeh og Ayalon. Riktignok er Nusseibeh ikke nevnt med navn, men det er tydelig hvem det gjelder. PLOs flyktningeavdeling har også uttalt seg. Den sier at den følger «med bekymring uttalelser som nylig er offentliggjort av noen brødre, uttalelser som ikke gjenspeiler PLOs posisjon, særlig i disse dager da det palestinske folket står overfor harde tider». Uttalelsen understreker at PLO «fortsatt uttrykker internasjonalt sin klare posisjon som inkluderer at den går inn for, stadig og prinsipielt, at flyktningene skal ha rett til å vende tilbake til sine hjem slik det er framsatt i FN-resolusjon 194, og rett til erstatning for skade og tap forårsaket av den tvungne flyttingen».
Folkets flyktningekomiteer i Gaza (the Popular Refugee Comittees) sier det mer rett ut. De beskylder Nusseibeh for å stikke Arafat i hjertet med en kniv fordi han oppgir «retten til å vende tilbake». «Vi, de palestinske flyktningene, har ikke gitt og vil aldri gi noen fullmakt til å inngå kompromiss om våre rettigheter.»
Noen hevder at under forhandlingene høsten 2000 gikk Arafat med på en sterk begrensning av flyktningenes «rett til å vende tilbake». Dette blir benektet av Israels daværende statsminister Ehud Barak og andre ledende israelere. Som vi ser av blant annet denne artikkelen, tyder det meste på at internt i det palestinske samfunnet er det Baraks versjon som gjelder. Den andre versjonen er en propaganda-utgave beregnet på Vesten.
Relaterte artikler: 
Med rett til landet Vekk med flyktningeleirene
