Torsdag kveld gikk statsminister Ariel Sharon på talerstolen i Knesset som sjef for staten Israels regjering nr. 30. Hele dagen hadde 75-års jubilanten brukt til å få de siste bitene i regjeringspuslespillet på plass.
– I dag, på min 75-årsdag, har jeg ingen andre ønsker enn å lede denne nasjonen, som har opplevd så mange lidelser og vanskeligheter, nasjonen som fortjener så mye, til en rolig vei, til velstand og til fred, sa Sharon mot slutten av talen.
Ha’aretz rapporterer at flere av de nye ministerne i regjeringen var synlig misfornøyde med sine utnevninger under statsministerens tale. De ultra-ortodokse opposisjonspartiene Shas og United Torah Judaism brukte statsministerens tale til å komme med forstyrrende utrop, men Sharon leste uanfektet videre i sin tiltredelsestale.
Å få den israelske økonomien på bena blir hovedoppgaven til den nye regjeringen, sa Sharon.
Statsministeren gjentok at det ikke vil bli forhandlinger med palestinerne før det blir slutt på terroren og oppfordring til vold. Det må også komme reformer i den palestinske selvstyremyndigheten, minnet Sharon om.
Gil Hoffman i Jerusalem Post skriver fredag at Sharon har potensiale til å få mer makt enn noen statsminister siden David Ben-Gurion. Selv om regjeringen internt har mange store motsetninger, kan det ende med at de klarer å holde sammen en stund – fordi opposisjonen er enda mer delt, påpeker Hoffman i sin analyse.
En ny lov er også en god sikkerhetsventil for Sharon: Knesset kan bare felle regjeringen dersom det samtidig kan presenteres et flertallsforslag for en ny statsministerkandidat.
Hoffman fortsetter sin analyse med å gripe fatt i de interne forvinklingene i Likud-partiet. Kampene mellom Benjamin Netanyahu, Ehud Olmert og Silvan Shalom kan godt vise seg å være det som virker mest destabiliserende for regjeringen på sikt.
