Glimt fra hotell-lobbyen i Paris

Ha’aretz-journalistene Zvi Bar’el og Barak Ravid har gitt noen glimt inn i spillet som foregår bak kulissene under Middelhavs-konferansen i Paris. Det avslører kjente og mindre kjente hemmeligheter. I Israel er det ikke noen hemmelighet at statsminister Ehud Olmert og utenriksminister Tzipi Livni ikke er på talefot. På flyet mellom Tel Aviv og Paris satt de på hver sin side av business class. Olmert finner heller ikke tonen med Syrias president Bashar Assad. Like før Olmert skulle holde sin tale, forsvant Assad ut døren. Den israelske statsministerens følelser skal ikke ha blitt såret, i følge hans medarbeidere. Han ser på sine fredsfølere overfor Damaskus om svært viktige. Olmert spør seg om det kanskje ville ha vært krig på nordfronten, dersom ikke han innledet indirekte samtaler med Damaskus gjennom tyrkiske meklere. Samtalene i Ankara har i hvert fall vært gunstige for syrerne. Syrias utenriksminister Walid Moallem fulgte den ene internasjonale gjesten etter den andre inn til audiens på president Assads hotellrom. FNs generalsekretær Ban Ki-moon kom ut etter møtet "med et forlegent smil". – Så du ansiktet til Terje Rød-Larsen?, spurte et medlem av den syriske delegasjonen en Ha’aretz reporter. – Da han gikk inn [til Assad] var han hvit, og da han kom ut var han rød. Han må ha fått så ørene flagret ["an earful"] av Assad, la syreren til. Terje Rød-Larsen er veldig misfornøyd med Israels indirekte kontakt med Syria, som har gitt Damaskus økt internasjonal legitimitet. "Larsen er frustrert, men sjefen hans er glad", skriver de to israelske journalistene. I FN-systemet har Rød-Larsen ansvar for resolusjon 1559, som krevde at Syria trekker seg ut av Libanon. Så kom Assads pressekonferanse. En av de israelske journalistene klarte å følge med i heisen til etasjen hvor journalistene skulle møte Assad. Ingen flyktet når de hørte ordene "israelsk journalist". – For noen få år siden ville syriske journalister nekte å snakke eller stikke av, denne gang var det som om freden allerede var kommet. Men de syriske sikkerhetsvaktene hadde ikke hørt om den, skriver Zvi Bar’el og Barak Ravid. Kort tid senere ble den israelske journalisten "med all respekt" bedt om å forlate området. – Denne pressekonferansen er bare for syriske journalister, sa han. Da israeleren påpekte at det også var libanesiske journalister til stede, svarte president Assads sikkerhetsvakt: "Syria og Libanon er ett land." – Han hadde tydeligvis ikke hørt Assads melding om at Syria skal åpne ambassade i Libanon, avslutter de to israelske journalistene med dårlig skjult ironi.